Det er mange som har jobbet innenfor jernbanen, siden Hovedbanen mellom Oslo (Christiania) og Eidsvoll ble påbegynt i første halvdel i 1850-årene, og åpnet som Norges første jernbanestrekning i 1854. Norges Statsbaner (NSB) ansatte i sin tid alt fra snekkere til reklamefolk, så det er langt flere enn bare konduktører og lokomotivførere som har vært del av jernbanefamilien.

Norsk jernbanemuseum (NJM) har over flere tiår samlet fysiske og digitale kilder over jernbanepersonale. Prøv noen enkle søk i noen av kildene, det kan gi overraskende resultater. Enkelte av kildene, om de befinner seg hos NJM eller andre steder, kjenner du kanskje fra før, mens andre er nye.

Fast ansatte: Digitale kilder

De fleste kildene inneholder informasjon og personallogger over fast ansatte. Ble du fast ansatt i norsk jernbane, hadde du sikker lønn og sosiale ytelser som pensjon og sykestønader. Jernbanen ble sett på som en trygg arbeidsgiver med mange karrieremuligheter.

De digitale kildene som presenteres under, er kilder som eksisterer utenfor arkivene, og er hovedsakelig digitaliserte bøker.

Jernbanekalendere og tilsvarende kilder

De mest kjente kildene til norsk jernbanepersonale fra de forrige århundrene er jernbanekalenderne, som ble oppdatert og utgitt annethvert år fra 1887 til 1944. Jernbanekalenderne er en veldig god kilde inn til jernbanens personale og hvilke stillinger de hadde på ulike stasjoner og baner.

Kalenderne gjør det enkelt å følge hvordan karrieren til jernbaneansatte utviklet seg over tid, ved å bruke kalenderne før og etter de årene du først finner din slektning. Jernbanekalenderne er ikke helt konsistent, for eksempel er ikke ansatte med deltidsstillinger som grindvoktere og rengjøringspersonale med i de tidlige utgavene.

Det var ikke uvanlig at jernbanens ansatte byttet arbeidssted for å få en bedre stilling. Siden mange flyttet i løpet av sin arbeidstid i jernbanen, kan det være en fordel å bruke de digitalt publiserte utgavene, hvor det er mulig å søke på navn.

Jernbanekalenderne har navneregister bakerst i bøkene. Jernbanekalenderne er organisert etter distrikt, deretter stilling. Kalenderne inneholder hovedsakelig navn, fødselsdato, dato for medlemskap i pensjonskassen, dato for tilsetting i nåværende stilling, lønn og tjenestested.

Du kan lese jernbanekalenderne digitalt fra Norsk jernbanemuseums nettsider eller bibliotekets digitale samling på Brage (snart Cris/NVA).

Kalenderne du finner er:

• Fortegnelse over personale ved Hovedjernbanen og dens dampskibe, Kongsvinger- og Hamarbanen er fra 1872. Er ikke en del av jernbanekalenderne, men inneholder samme type informasjon.
• Norsk jernbanekalender ble utgitt fra 1887–1910, og fortsetter som Jernbanekalenderen.
• Jernbanekalenderen fra 1912–44.
• Tjenestemenn ved statsbanene utgitt av NSB hovedstyre, annethvert år fra 1948–63. Er ikke en del av jernbanekalenderne, men inneholder samme type informasjon.

Biografiske oversikter om jernbaneansatte

De norske jernbaner og deres personale: Fire bind (utgitt 1957–59), som ifølge forordet omfatter 25 000 ansatte ved NSBs distrikter rundt om i landet og hovedstyret i Oslo. I tillegg privatbanene Rjukanbanen, Thamshavnbanen, Sulitjelmabanen og LKAB.

Hvert bind tar for seg ulike stillinger innen jernbanen. Informasjonen om hver enkelt ansatt er ifølge forordet innhentet ved personlige besøk, skriftlige henvendelser og andre kilder. Inneholder navn, fødselsdato, stillinger, sivilstand og familieopplysninger, foto, verv og interesser. Utgitt av Norsk arkivforskning i samarbeid med Norsk Jernbaneforbund. Du kan lese de digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

• Bind 1: Hovedstyret, stasjonsmestrene, administrasjonstjenesten og innvendig stasjonspersonale, konduktørene og privatbanene.
• Bind 2: Anleggene. Linjepersonalet og elektropersonale i Hovedstyrets baneavdeling og distriktene.
• Bind 3: Utvendig stasjonspersonale, personale ved biltransporten, renholdere.
• Bind 4: Funksjonærer ved Hovedstyrets maskinavdeling og forrådsavdeling. Verkstedpersonale, vognvisitør, forrådspersonale og lokstallpersonell etter distrikt.

Norges statsbaner og deres personale: To bind utgitt i 1990, omfatter 15 000 ansatte ved NSB. Bøkene er organisert alfabetisk uten avdeling, antagelig fordi NSB i 1989 ble omorganisert og de åtte geografiske distriktene ble erstattet av divisjoner. Inneholder navn, fødselsdato, stillinger, foto, verv og interesser. Du kan lese de digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

• Bind 1: Hvem er hvem i NSB A-K
• Bind 2: Hvem er hvem i NSB L-Å

Norges lokomotivpersonale 1955: Omfatter lokomotivpersonalet ved NSBs åtte distrikter og LKAB i Narvik. Ifølge forordet har innsamlingsarbeidet foregått ved personlig kontakt og oppslag i jernbanekalenderne. Inneholder navn, stilling, fødselsdato, sivilstatus med navn på ektefelle og barn, dato for når de ble ansatt, samt ulike stillinger med årstall. Enkelte har også foto og informasjon om nær familie med stillinger innenfor jernbanen. Du kan lese den digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Jernbaneminner: Beskriver arbeidslivet under det som ble sett på som den store omveltningen i Norge på 1950-tallet. Boken ble utgitt i 1962 og inngår i Norsk Folkemuseums serie: Arbeidsfolk forteller, redigert av Aage Lunde. Jernbaneminner er viktig i denne sammenhengen fordi den etter hvert kapittel har detaljert liste over hvem som har fortalt fra arbeidslivet i jernbanen, men også fordi den gir en god beskrivelse av hva arbeidet besto av og hvordan funksjonene i jernbanen hang sammen. Denne boken kan leses digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Boken er for øvrig bygget på 99 muntlige intervjuer, foretatt og nedskrevet av Aage Lunde, som også er redaktør av boken. Den fysiske intervjusamlingen er muligens hos NTNU, mens gjennomslagskopien er hos Norsk jernbanemuseum. Intervjusamlingen til Lunde er av en sånn verdi og tilstand at NJM må begrense tilgangen. Intervjusamlingen har register.

Jernbanetidsskrifter og organisasjonsliv: Jernbanen har et rikt organisasjonsliv med fagforeninger, interesseorganisasjoner, idrettslag, med mer. I disse medlemsbladene og tidsskriftene blir det gjerne publisert omtaler og korte kunngjøringer av jernbanepersonale i forbindelse med jubileer og fødselsdager, pensjonering og dødsfall.

Lokomotivmands Tidende (LT) og Jernbanemanden er gode eksempler på medlemsblader og aviser hvor du kan finne biografiske opplysninger i form av kunngjøringer, notiser og artikler om og av medlemmene deres. NJM har komplett samling av LT fysisk i sin biblioteksamling. LT kan leses digitalt på lokmann.no. Ved å søke om utvidet tilgang, er Jernbanemanden fra 1910 til 1973 tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Andre kilder

DigitaltMuseum: Fotosamlingen til Norsk jernbanemuseum på DigitaltMuseum omfatter et stort antall bilder fra rundt 1860 til cirka 2000. Vår digitale fotosamling har fotografier av jernbanehistorisk verdi, blant annet gruppebilder, anleggsbilder, foto av gjenstander og noen portrettbilder. Mange kan søkes opp med etternavn, men ikke alle. Norsk jernbanemuseum og andre museer i Norge digitaliserer fortløpende fotosamlingene sine og tilgjengeliggjør dem på Digitaltmuseum.no.

Pensjonsvedtak: Fra 1814 bevilget Stortinget pensjon for hver enkelt embets- og tjenestemann (Lunde, 1969). Vedtak av pensjonssaker behandlet i Stortinget finnes i stortingsdokumentene, som er digitaliserte. Du kan finne disse via Nasjonalbiblioteket og Stortingets egne nettsider.

Fast ansatte: Fysiske kilder

Arkivportalen og Arkivverket

NSB har avlevert saks- og personalarkivene sine til Riksarkivet og statsarkivene i de ulike jernbanedistriktene, som gir tilgang både på forespørsel og gjennom tjenesten Arkivportalen.no. På Arkivportalen finner du kataloger med oversikt over hva de ulike arkivene inneholder. Arkivene etter privatbanene er i stor grad avlevert til statsarkivene.

Jernbaneforfatter og tidligere ansvarlig for deler av Norsk jernbanemuseums samlinger, Thor Bjerke, sier at vedtak om ansettelser lenge ble ført i forhandlingsprotokoller. Dokumentasjon om ansettelser kan derfor finnes i arkiv etter NSBs administrasjon (RA/S-3412). Arkivkatalogen finner du på Arkivportalen.no.

Personalruller

I tidsrommet 1894–1923 ble det ført protokoller over alle ansatte (Østby, 1964). Hver ansatt fikk sitt eget rulleblad, eller matrikkelblad, som viser progresjonen i karriere og lønn fra ansettelse til avsluttet arbeidsforhold. De aller fleste rullebladene er registrert med pensjon som avsluttende innførsel. Rullebladene i denne sammenhengen må ikke forveksles med det vi i dag kaller kriminelle rulleblad.

Hovedstyrets personalruller ble oppbevart ved administrasjonskontorene (NSB, 1920) og var alltid ajourført med navn, fødselsdato- og sted, ansettelsesdato, stilling, lønn og pensjonsinnskudd. Norsk jernbanemuseums bibliotek har protokollene med rullenummer 1–19 000. At rullene er organisert kronologisk etter rullenummer (kan sammenlignes med dagens ansattnummer), gjør det tidkrevende og vanskelig å finne igjen ansatte. Museet har enkelte ruller/matrikler fra distriktene, som med sine alfabetiske registre letter inngangen til Hovedstyrets personalruller. Østbyarkivet er også en viktig inngang til personalrullene.

Østbyarkivet

Østbyarkivet er en sentral kilde til slektsforskning, da den inneholder nærmere 40 000 kort med biografiske opplysninger over jernbanepersonale, og fordi den har henvisninger til andre steder som personen er omtalt. Arvid Østby var bestyrer ved Norsk jernbanemuseum fra 1953 til 1967, da han gikk av med pensjon. Han samlet, organiserte og registrerte store mengder informasjon, både om jernbanepersonalet i hele Norge og Hamars befolkning spesielt, i et kortarkiv. Det som her omtales som Østbyarkivet, er Arvid Østbys samling om jernbanepersonale, som befinner seg på biblioteket til Norsk jernbanemuseum. Statsarkivet i Hamar har kortarkivet til Østby som omhandler Hamars befolkning (Østby, 1997).

Kortene er tilgjengelige i museets bibliotek. Hvert kort inneholder etternavn, fornavn og gjerne fødselsdato. I tillegg står det ofte stillingstittel, hvor vedkommende er stasjonert, ektefelle og barn. Enkelte har et rullenummer/ matrikkelnummer i høyre hjørne, som er den beste inngangen til personalrullene.

Jernbanemuseets biografiske samling

Her finner du biografisk materiale som Norsk jernbanemuseum samlet inn hovedsakelig i perioden 1950–54. Det inneholder biografisk stoff, artikler og avisutklipp om personer knyttet til jernbanen. I ettertid er samlingen delvis oppdatert av museets bibliotek. Samlingen er i dag på 41 mapper organisert alfabetisk på etternavn. Har ikke register.

Jernbaneminner

På initiativ fra Norsk jernbanemuseum ble det på 1950-tallet sendt ut en oppfordring til alle pensjonister ved Statsbanene om å skrive ned minner fra sitt arbeide ved jernbanen. Det kom inn i underkant av 70 minner, som er samlet i museets bibliotek. Denne samlingen av selvskrevne beretninger har register.

Stasjonsmestere

Jernbanemuseets oversikt over stasjonsmestere er samlet kronologisk etter banestrekninger og stasjoner. Arbeidet med oversikten strakk seg fra rundt 1984–97 og ble utarbeidet av Guttorm Mostue, Martin Stensbak, Ola Brandvold og Johan Moldal i regi av Norsk jernbanemuseum.

De brukte museets og bibliotekets øvrige kilder, blant annet jernbanekalenderne, som grunnlag for oversikten. Inneholder navn, fødselsdato, fødested, foreldre, ektefelle, barn (med navn og fødselsdato), når de ble ansatt i NSB, dato for når de ble stasjonsmester ved angitt stasjon, tidligere stasjonsmester ved (og dato), senere stasjonsmester ved, pensjonsdato og dødsdato. Elleve permer. Fint og oversiktlig verktøy.

Folketellingene

Fra folketellingen i 1875 har Arvid Østby gjort to ulike utdrag for jernbanefolk. Den første oversikten er samlet i to bind og gjelder jernbanefolk i hele Norge, også ekstravakter og anleggsarbeidere er tatt med. Det andre utdraget er over jernbanefolk bosatt i Hamar. Begge utdragene er i Norsk jernbanemuseums biblioteksamling:

• Folketallet for kongeriget Norge den 31te december 1875: jernbanefolk og deres familier. Utdrag av de originale lister i statsarkivene.
• Jernbanefolk i Hamar distrikt og deres familie 31. desember 1875. Utskrift av folketellingslistene i Statsarkivet i Hamar.

Pensjonsprotokoller

Det ble ført protokoller over pensjonistene. I likhet med personalrullene ser det ut som disse ble ført kronologisk, med egne pensjonsnummer. Østbyarkivet er en mulig inngang, hvor enkelte kort har henvisning til pensjonsnummer.

Deler av samlingene og kildene på biblioteket til Norsk jernbanemuseum er unike. På grunn av verdi og tilstand må tilgangen dessverre begrenses. Kildene er så verdifulle for oss, at vi må skjerme de mest mulig, før vi på sikt digitaliserer og gjør de allment tilgjengelig. Dette gjelder blant annet personalrullene, pensjonsprotokollene og Jernbanemuseets biografiske samling.

Anleggsarbeidere: Digitale kilder

Jernbaneutbyggingen ble i noen tilfeller satt ut til private kontraktører. I tillegg var anleggsarbeidere sjelden fast ansatte, men innleid arbeidskraft, til utbygging av banestrekninger. Du finner derfor ikke anleggsarbeidere i jernbanekalenderne, som hovedsakelig er en oversikt over fast ansatte.

Jernbanekalenderne

Jernbanekalenderne har oversikt over annet overordnet personale som var ansatt ved NSBs anlegg.

Lunde skriver at når banen var ferdig bygd, ble den overtatt og driftet videre av NSBs baneavdeling, som ofte rekrutterte folk fra anleggene til drift og vedlikehold av banen (Lunde, 1962).

For anleggsarbeidere som så etter fast arbeid, var nok dette et naturlig karrierevalg. Etter fast ansettelse kan du finne de i jernbanekalenderne, som du kan lese digitalt fra Norsk jernbanemuseums nettsider, eller bibliotekets digitale samling på Brage (snart Cris/NVA).

Bergensbanen Vest 1898–1908

Statsarkivet i Bergen har digitalisert et register over 1950 anleggsarbeidere som bygde jernbanestrekningen fra Voss til Roa i 1898–1908. Oversikten finner du på Digitalarkivet.no.

«Renhårig slusk»

Beskriver arbeidslivet på anleggene. Boken ble utgitt i 1961 og inngår i Norsk Folkemuseums serie: Arbeidsfolk forteller, redigert av Edvard Bull. Renhårig slusk, i likhet med Jernbaneminner, er viktig å nevne her, da den har register over hvem som har fortalt historiene fra anleggsarbeidet, samtidig som den gir en god beskrivelse av hva arbeidet besto av. Denne boken kan du lese digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

Intervjuene som boken er basert på, er ikke digitalisert, men befinner seg hos Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Arkivkatalogen til NF/ Ark-1001-33-Arbeiderminner, ligger på Arkivportalen.

Folketellingene

Anleggsarbeidere bodde gjerne i brakker på anleggene. I folketellingene er de derfor som oftest registrert som bosatt i den kommunen de arbeidet og bodde i under anleggsperioden. Av den grunn er de registrert som bosatt i brakker, med brakkenavn eller brakkenummer. Et godt eksempel er folketellingen i 1875, hvor det i Rendalen prestegjeld er registrert jernbanearbeidere boende i brakker, eller barakker, nummer 3–14 i tellingskrets 005. Folketellingene ligger på Digitalarkivet.

Anleggsarbeidere: Fysiske kilder

Arkivverket og Arkivportalen

NSBs arkiver avlevert til Riksarkivet kan inneholde informasjon om anleggsarbeidere. En potensiell interessant arkivkatalog i denne sammenheng, ifølge Thor Bjerke, kan være kopibøker fra Bestyrelsen for Statens Jernbaneanlegg (RA/S-1614/F), som du finner på Arkivportalen.

I arkivkatalogene til Arkivverket kan du, ved å søke via Arkivportalen, finne personalia i anleggsprotokoller, ulike fortegnelser og registre over arbeidere, timelister og personalkort, for å nevne noen.

Arkiv etter jernbaneanlegg kan befinne seg hos statsarkivene i distriktet som jernbanestrekningen hørte til, eller på Riksarkivet. Statsarkivet i Trondheim har for eksempel mapper om anleggsarbeidere som jobbet på Nordlandsbanen i SAT/A-6436/0009, gruppe P. De kan søkes frem via Arkivportalen.

Anleggsarbeidere på baner som tilhørte Drammen distrikt (også Sørlandsbanen) kan finnes i NSBs arkiver fra Drammens distrikt, på Statsarkivet i Kongsberg. Samtidig har Statsarkivet i Kristiansand også arkiv etter jernbaneanlegg.

Hovedstyrets personalruller for anleggene

Register over 497 personer som var ansatt på anlegg cirka 1894–1923. Personalrullene omtales også som matrikkel for anleggene. Det finnes også et register til Hovedstyrets personalruller for anleggene. Begge befinner seg i Norsk jernbanemuseums biblioteksamling. Dette materialet er av en sånn verdi og tilstand at vi må begrense tilgangen, før vi på sikt kan digitalisere og gjøre de allment tilgjengelig.

Skussmålsbok

Anleggsarbeidere hadde en skussmålsbok (skudsmaalsbok). Det var en attestbok, hvor det ble ført inn oppstarts- og sluttdato for aktuell anleggsperiode, og i noen tilfeller vurdering av utført arbeid. Skussmålsboka var så å si nødvendig for å få jobb videre på andre anlegg. Kanskje har du eller andre i slekten tatt vare på en slik bok etter en slektning som jobbet på anlegg?

Andre generelle kilder

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har gode søkeinnganger til eget materiale; arkiv-, bibliotek- og fotosamling, fra egen nettside (Arbark.no).

Andre kilder som kan brukes i slektsforskning for å finne informasjon om anleggsarbeidere, fordi jobbsituasjonen deres kan være oppført, er kirkebøker, pantebøker, grunnbøker og Gravminner på Slekt og Data.

Som du ser er det mange kilder som er tilrettelagt og digitalisert for at du skal finne din families jernbanehistorie. Lykke til med slektsforskningen!

Litteratur:

• Lunde, A. (1962). Jernbaneminner. Oslo: Tiden Norsk Forlag.
• Lunde, A. (1969). Det norske jernbanepersonale 1854–1914: Sosialhistoriske undersøkelser. Oslo: Universitetsforlaget.
• NSB. (1920). Utdrag av bestemmelser vedkommende statsbanernes forvaltning og personale m.v. Til bruk ved jernbaneskolen. NSB.
• Østby, A. (1964). Hamarfolk og jernbanefolk: Samlinger av personalhistorisk og annet stoff. Redegjørelse for registreringen og forklaring av forkortelser (til Østbyarkivet).
• Østby, E. (1997). Lokalhistorikeren Arvid Østby. Hamar: Hamar historielag.

---

Toppbilde: 1) Personalrull. 2) Overkonduktør Trygve Kåre Ødegaard. Eier: Norsk jernbanemuseum