Arkiv etter folkeregisteret
Her finner du hovedregisterkort over alle personer som var fast bosatt i en kommune. Disse arkivene finnes i de ulike statsarkivene.
Arkivet etter Sentralpasskontoret/Statens utlendingskontor
Sentralpasskontoret (CPK) behandlet i første rekke saker vedrørende tvilsomme pass- og visumsøknader fra 1917 inntil vi fikk en ny fremmedlov i 1927. Da den nye fremmedloven trådte i kraft i 1928, fikk CPK utvidet sitt arbeidsfelt og sitt myndighetsområde. I tillegg til pass- og visumsaker fikk kontoret nå også myndighet til å gi utlendinger arbeidstillatelser. Kontoret ble den overordnete sentralledelse for landets fremmedkontroll. Fra 1932 ble også CPK ankeinstans i utvisningssaker. I 1957 erstattet en ny fremmedlov den gamle fremmedloven av 1927.
Fra samme dato ble Sentralpasskontoret avløst av Statens Utlendingskontor (SU). Den nye loven og det nye navnet innebar ingen vesentlige endringer i kontorets arbeids- eller myndighetsområde. I Riksarkivet finnes arkivet etter kontoret. Det består av kopibøker 1947–51 og 1980–1987, journaler fra 1917–1949 med journalregistre fra 1935 og et generelt sakarkiv som er delt i to fra 1919–1943 og fra 1948–1987.
Arkivet etter utenriksstasjonene
Utenriksstasjonene har siden 1905 vært mottaksstasjoner for visumsøknader i mange tilfeller. I arkivet etter en del av disse stasjonene kan vi derfor finne visumsøknader. Arkivet finnes i Riksarkivet.
Arkivet etter Det norske flyktningeråd
Det norske flyktningeråd ble opprettet 1. januar 1953 av Sosialdepartementet. Organisasjonen var opprinnelig sammensatt av fire avdelinger: Innenlandsavdelingen, Utenlandskomiteen, Budsjett- og administrasjonskomiteen og Lånekassa for flyktninger. Arkivet etter Innenlandsavdelingen er avlevert til Riksarkivet. Arkivet består for en stor del av personmapper over flyktninger fra ulike land. Riksarkivet har også mottatt arkivet etter de andre avdelingene i Flyktningerådet fram til ca. 1990.
Kilde: Arkivverket og deres rapport "Den sentrale utlendingsforvaltningen 1945-2008"