Fra slutten av 1700-tallet

Husforhørene finner vi fra slutten av 1700-tallet og fram til 1895. Etter 1895 finner vi noe tilsvarende, men det heter da «Församlingsbok». Etter 1895 forsvant også religionstilhørighet og bibelkunnskap fra nedtegnelsene. Det ble en ren folkeregistrering.

Under husforhøret skulle yrke og lese- og skrivekyndighet noteres. Alt dette skulle føres i protokoller. Hver protokoll dekker vanligvis 5 eller 10 år og det er anmerkninger for hvert år. Anmerkningene kunne være at familien var fattig eller manglet bibel.

«Dr» for dreng

Den store fordelen med husforhør er at vi kan følge personene fra år til år. Dermed kan vi klare oss uten å søke dem opp på nytt. Hver familie var ført opp under ett, først foreldre og deretter barna. Personer som flyttet ut eller døde ble mange ganger strøket over. Slik overstryking betyr derfor ikke at det er feilskrevet. Men det gir et meget rotete materiale i mange tilfeller. Det skulle også noteres hvilket yrke de forskjellige personene hadde. Forkortelsen «dr» var ganske vanlig og det betyr ikke, som noen kanskje tror, at det var mange leger. «Dr» betyr dreng.

Finn forsamlingen

For å finne riktig person i husforhørene må du først finne forsamlingen vedkommende hørte til. Dette er det samme som menighet. Om du ikke vet hvilken forsamling den du leter etter hørte til, er det lurt å sjekke et socknkart først. Det kan du blant annet finne på en side som heter «Memmingsforskarna». For å gjøre dette må du ha en adresse å ta utgangspunkt i. Om du ikke har dette må du gå i en kilde der dette kan finnes. For eksempel i en folketelling. Du kan også ha flaks ved å bruke Google.

Finn gården

Når du vet forsamlingen må du finne navnet på grenda eller gården (heter orten i Sverige) personen bodde på. Hvis du er heldig, finner du stedsnavnet i de norske kildene. I innholdsfortegnelsen til kirkeboken for det bestemte soknet får du en oversikt over alle hus og gårder som hører til her. Det krever ofte en del leting å spore opp riktig sted.

Merk at barn bare dukker opp som medlem av en familie frem til de er 17 år. Etter dette ble de notert som egen familie.

Slik finner vi Erik Olson fra Bottner

Trinn 1.

I denne guiden skal vi bruke min oldefar som eksempel. Han ble født i 27. desember 1830 i grenda Bottner i Östervallskog.

Jeg finner han og foreldrene Anders Olson og Maria Christiansdatter i husforhørene fra Östervallskog församling /socken for 1826-1830.

Her er fornavnet til faren endret fra Olof til Anders. Vi må bare anta at presten har skrevet feil. Anna og Erik er notert med fødselsdato i den femårsperioden som protokollen dekker. Vi kan ikke si sikkert ut fra dette hvem som er foreldrene til de to, men i dette tilfelle er det ikke mer enn en mulighet. De personene som er listet sammen, bodde sammen. Noe mer kan vi ikke lese ut av det.

I neste protokoll finner vi dem igjen.

Her ser vi at begge foreldrene kunne lese og skrive og at de forsto hva de ble spurt om. Til høyre finner vi fem kolonner, en for hvert år denne protokollen dekker. Datoene angir når presten var på besøk. Vi ser også fødselsdato for barneflokken. I tillegg er det angitt hvor foreldrene kommer fra, selv om det her bare er angitt i forkortelser som ikke sier oss mye uten lokalkunnskap. Vi ser også at Olof er «ført ut av regnskapet» i 1834. Akkurat hva dette betyr er litt uklart. F under utflyttet skulle bety at han er flyttet, men han er ikke kommet inn i listene på vanlig måte. Han dukker bare opp og det kan ha noe med at presten skrev feil fornavn i forrige protokoll. Det stemmer likevel ikke siden dette må være et barn.

Vi finner også familien i protokollen for 1836-1840. I protokollen for 1841-1845 er det notert at det ene familiemedlemmet, Bryngel, flyttet til Töcksmark i 1844 og at et annet, Lisa, er født i 1845.

Trinn 2.

I husforhørene for perioden 1851-1855, også denne gangen i Östervallskog socken, finner vi familien igjen på side 47.

For tre av barna ser vi at det er anført noe som ser ut som koder under spaltene «Innflyttet» og «Utflyttet». Kodene angir hvor personen flyttet fra og til og årstallet.

Vi ser også at et av navnene er streket over og det skulle bety at vedkommende ikke lenger er å finne i denne familien. Til høyre for Erik ser vi at det står p 46_54 og p 50_54. Det betyr at han kom fra side 46 i 1854 og flyttet til side 50 samme år. Side 46 er også Bottner, så det ser ut som han bodde for seg selv en stund fram til 1854.

På side 46 finner vi tilsvarende p 110_51 og p 50_54, og det angir at han er å finne på side 110 i 1851. Side 110 er grenda Romenäs der det under utflyttet står p46_51 som stemmer med det vi allerede vet at han finnes på side 46 i tidsrommet 1851 til 1854.

I disse eksemplene flytter han innenfor samme sogn. Da står det vanligvis sidenummer der gården eller grenda er listet opp. På side 50 i protokollen for 1851-1855 står det ikke noe sidenummer, men «Rømskog i Norge» og årstall 54. Siden han med dette er flyttet ut av Bottner, er navnet også strøket over.

Trinn 3.

På 1860-tallet har protokollene gått over til å dekke 10 år og vi finner igjen husfaren Anders Olsson og fire av barna. Der framgår det at Anders døde 28.6.1866. Vi ser også at tre av barna har flyttet inn og ut i perioden.

Trinn 4.

Datteren Anna har et nyttig notat til høyre på siden. «lyst d. 14.4.70 med Olof Andersson på side 119.

På side 119 finner vi igjen både Anna og brudgommen Olof. Vi finner også brudeparet igjen i «Lysnings- och wigselsbok» for 1870. Der er det også referert til side 119 og side 66 i husforhørlengden.