To av de mest brukte søkesidene for slektsforskere er ArkivDigital og Riksarkivet i Sverige. Der finnes flere av kildene vi kommer inn på i denne artikkelen.

ArkivDigital krever et abonnement, mens Riksarkivet er gratis å søke i. Riksarkivet krever imidlertid at du registrerer deg på siden for å kunne søke i det nyere materialet.

De svenske arkivene

I Stockholm ligger det svenske Riksarkivet. Som i Norge finnes det her arkivmateriale etter sentraladministrasjonen.

Den store mengden arkivmateriale er naturlig nok ikke digitalisert enda, og vil nok heller ikke bli det i fremtiden. Hvis du planlegger en arkivreise til Stockholm, merk at Riksarkivet har to avdelinger. Den ene ligger på Kungsholmen i Marieberg og den andre i Arninge i Täby.

I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble det grunnlagt sju statsarkiver for å ta hånd om statlige myndigheters arkiver på lokal- og regionalt nivå. De tre viktigste arkivtypene som slektsforskere interesserer seg for, og som finnes i statsarkivene, er kirkearkiv, domstolsarkiv og länsstyrelsenes arkiv (som vil si fylkesmennenes arkiv, da länene kan sammenlignes med våre fylker). I tillegg finnes det tre andre arkiver som utfører statsarkivenes oppgaver for visse områder.

Siden 2010 er statsarkivenes avdelinger i Riksarkivet, og betegnelsen «statsarkiv» brukes ikke lenger offisielt, men er vanlig i eldre litteratur, kildehenvisninger og i dagligtale blant forskere.

Dette er de ulike arkivene:

• Lund omfatter Skåne (som frem til 1997 var delt inn i Malmöhus og Kristianstads län), Blekinge og Hallands län.
• Vadstena omfatter Östergötland, Jönköping, Kalmar og Kronobergs län.
• Göteborg omfatter Göteborg og Bohuslän, Skaraborg og Älvsborgs län. Disse tre länene er nå sammenslått og kalles Västra Götalands län.
• Visby omfatter Gotlands län.
• Uppsala omfatter Uppsala, Södermanland, Örebro, Västmanland og Dalarnas län.
• Östersund omfatter Jämtlands län.
• Härnösand omfatter Gävleborg, Västernorrland, Västerbotten og Norrbottens län.

I tillegg finnes det tre andre arkiver som innenfor sine områder har tilsvarende oppdrag og fungerer på samme måte som statsarkivene:

• Stockholms landsarkiv for Stockholms stad og län.
• Malmö landsarkiv for Malmö by.
• Värmlandsarkiv i Karlstad for Värmlands län.

Som i Norge, skal alle svenske kommuner ha et arkiv. Der kan du finne opplysninger knyttet til alle kommunale tjenester, som skole, enkelte handlinger knyttet til politiet, barnevernet (barnavårdsnämnden), fattigvesenet (fattigvårdsärenden) med mer. Disse opplysningene kan finnes fra 1863, som var året da den kommunale forvaltningen ble innført. For øvrig var folkeskole frem til 1932 et ansvar for kirkesognet, og dokumenter knyttet til skolen finnes derfor i kirkearkivet.

I byer kalles ofte kommunearkivet for byarkivet (stadsarkivet), og de fungerer på samme måte som de kommunale arkivene.

I Stockholm finner du også Krigsarkivet, som har arkivmaterialet knyttet til militære handlinger. Krigsarkivet er nå en del av Riksarkivet og ligger siden 2020 ved Riksarkivets avdeling i Arninge i Täby. Forsker du på en person som ble innrullert i det svenske militæret, kan du finne opplysninger om vedkommende her.

Det finnes også mange andre arkiver og biblioteker som kan inneholde interessante opplysninger for slektsforskere. Kungliga Biblioteket i Stockholm og de ulike universitetsbibliotekene har samlinger, ofte knyttet til enkeltpersoner eller familier. Riksarkivet har også en stor mengde private arkiver, som ofte er tilgjengelige for forskning.

Riksarkivets database Nationella Arkivdatabasen (NAD), Kungliga Bibliotekets database Libris og Uppsala universitetsbibliotekets Alvin, som er en åpen, nordisk plattform for digitale samlinger og digitalisert kulturarv, er tre eksempler på måter å få tilgang til disse arkivene og bibliotekene.

Geografi

Länene i sin nåværende form har eksistert siden 1634 og har i mange tilfeller ikke blitt endret siden den gang, men grensejusteringer har skjedd og noen nye län har blitt opprettet. Tre store län ble slått sammen eller skiftet navn på slutten av 1990-tallet, så gamle navn kan forekomme i eldre litteratur.

Det er også viktig å vite at län brukes i Sverige parallelt med begrepet landskap, som har sin opprinnelse i middelalderen og som er mye mer brukt i dagligtale. Noen slektsforskere foretrekker å bruke landskap i stedet for län når de rapporterer sine resultater.

Et eksempel er landskapet Skåne, som i 1658 ble overført fra Danmark til Sverige. På begynnelsen av 1700-tallet ble Skåne delt opp i to län: Malmöhus og Kristianstad. Slik var det frem til 1997, da de to länene ble slått sammen til Skåne län. Samtidig har begrepet Skåne en mye viktigere rolle for folks identitet enn om de tilhørte Kristianstads eller Malmöhus län.

De ulike länene har en bokstav som sitt kjennemerke, som brukes i slektsforskningen. Disse brukes om du i svenske arkiv kommer over flere steder med samme navn, og hjelper med å skille mellom sogn som ligger i forskjellige län. Det kan skje ofte. Slike bokstaver var kjent for mange frem til 1972, da de var på alle registreringsskilt på biler. For eksempel hadde Kristianstads län bokstaven L og Malmöhus län M.

Menighet og sogn

Det er også verdt å være oppmerksom på at for å komme noe sted med slektsforskning i Sverige, må du vite hvilken menighet (församling)/sogn (socken) den du leter etter tilhørte.

Sognene ble delt opp i 1863 på grunnlag av kirkelige menigheter og borgerlige kommuner. Siden kirkebokføringen ble håndtert av kirken, er den helt basert på menighetsinndelingen. Siden den gang har kommuner og deretter menigheter blitt slått sammen til større enheter, men for slektsforskere er den eldre menighetsinndelingen fortsatt svært relevant.

Menighetsinndelingen har vært nesten helt stabil i Sør-Sverige, mens det i Värmland, Dalarna og hele Norrland har blitt dannet nye menigheter fra 1600-tallet til 1900-tallet som følge av befolkningsvekst.

Om du ønsker å se hvilket sogn som inngår i de ulike länene, kan du finne dette på nettsiden socknar.se. Nettstedet gir en oversikt over alle Sveriges 2500–3000 historiske menigheter/sogn. Du kan også sjekke ut «Sveriges församlingar genom tiderna», som opprinnelig var en bok, på Skatteverkets nettside.

Svenske kilder

Husförhörslängdene

I Sverige har vi lister over fødte, gifte og døde, samt folketellinger, akkurat som i Norge. Men det som er unikt for Sverige (og Finland) er husforhørene (husförhörslängderna). Disse ble ført av presten, og skulle ifølge loven bli gjennomført fra 1686. Men det er sjeldent tilfelle. De fleste husforhør finnes fra tidlig 1700-tall, og i noen tilfeller så sent som fra tidlig 1800-tall. Slik er det for eksempel i Bohuslän, hvor mange nordmenn har sine røtter.

Husforhørene inneholder informasjon om hvor og når en person ble født, hvilke andre personer som finnes i husholdet og når og hvor disse ble født. Det står også ofte tittel på hovedpersonen (mannen). Gjennom å se på disse titlene, kan du få informasjon om noen eier sin egen jord eller lignende.

Om en person flytter i løpet av perioden boken gjelder for, står det også informasjon om dette. Det vanligste er at boken følger familier gjennom fem år, men noen bøker kan også gjelde for en tiårsperiode. Forskjellen fra en norsk folketelling er at husforhørene gir et kontinuerlig bilde av folks liv, altså følge en person fra vugge til grav.

Etter 1895 kalles husforhørene for församlingsböcker og ble gjennomført helt frem til 1991. De blir tilgjengelige for slektsforskere 70 år etter at de er avsluttet. Dette betyr at de som har 1953 som sluttår blir tilgjengelige for forskere i 2024. Hvis man trenger opplysninger fra nyere tid, er det mulig å be om hjelp fra Riksarkivet i Sverige.

Sperrefristen på 70 år gjelder for øvrig for mesteparten av det svenske arkivmaterialet. Om en bok inneholder informasjon som ikke er 70 år ennå, blir den ikke tilgjengelig før hele boken er «utenfor» sperrefristen. Det er likevel verdt å merke seg at sperrefristene ikke gjelder for flyttelister (flyttningslängder) og lister over viede (vigsellängder).

Frem til for rundt 15 år siden, lå en del av det kirkelige arkivmaterialet i kirken som hadde ført det. Nå finnes dette i de ulike avdelingene hos det svenske Riksarkivet, som vi tidligere har nevnt. Om arkivmaterialet du er på jakt etter ikke er digitalisert, kan du få tilgang til dette i landsarkivet som oppbevarer det. Er det sperrefrist på informasjonen, kan du kontakte Riksarkivet for å få frem opplysninger, så lenge ikke innholdet vurderes som sensitivt.

Folkräkningarna

Folketellingene (folkräkningarne) er et supplement til husforhørene, og ble gjennomført fra 1860. Disse finnes for hvert tiende år.

Disse folketellingene ble gjennomført ved at kirken sendte inn opplysninger fra husforhørene, lister over fødte (födelseböckerna), lister over avdøde (dödböcker) og lister over viede (vigselsböcker) til Sverige Statistiska Centralbyrån (SCB). Denne kilden er ikke like utfyllende som de originale kildene, men om en kirke har brent er folketellingene en av få kilder som vi kan bruke i slektsforskningen vår.

Siden disse er digitalisert og indeksert, er de lette å søke i og noe som nybegynnere ofte finner når de begynner å søke på nettet. Men de er også en måte å søke etter informasjon fra perioden etter 1953, ettersom 1940, 1950, 1960, 1965, 1970, 1980 og 1990 er søkbare gjennom Arkiv Digital, og år 1970, 1980, 1990 og 2000 finnes på USB-pinne utgitt av Sveriges Släktforskarförbund og Riksarkivet.

En svært nyttig kilde er også Sveriges Dödbok 1815–2022, som inneholder alle som har dødd i Sverige mellom disse årene. Denne selges på USB-pinne og er utgitt av Sveriges Släktforskarförbund.

SvenskaGravar

Både svenskagravar.se og gravar.se er spesialiserte søketjenester for nasjonalt søk av gravlagte.

Blant annet gir SvenskaGravar alle interesserte en kostnadsfri tilgang til å søke informasjon om graver og gravlagte på et stort antall kirkegårder rundt om i Sverige. I tillegg til søkefunksjonen og bestillinger av gravstell, finnes det også mulighet til å se et kartbilde i de tilfeller hvor det finnes på den aktuelle kirkegården. Til sammenligning gir gravar.se deg muligheten til å søke etter gravlagte også i Finland.

Om du ønsker mer informasjon om avdøde finnes det en kilde som heter «Begravda i Sverige», som fås kjøpt på USB-pinne hos Sveriges Släktforskarförbund. Databasen inneholder til sammen litt over 6,4 millioner begravde fra cirka 3000 kirkegårder, eller 95 prosent av alle digitalt registrerte i Sverige. Tidsomfanget strekker seg fra noen enkelte graver fra 1400- og 1500-tallet, litt over hundre graver på 1600-tallet og frem til våren 2012.

Rotemannen

Byarkivet i Stockholm har gjennomført et prosjekt som heter Rotemannen. Dette er søkbart og gratis tilgjengelig på nettet.

Det gir oss en oversikt over nesten hele befolkningen i Stockholm for perioden 1878 til 1926. Materialet er også tilgjengelig gjennom Arkiv Digital.

Emigranter

Om du har kjørt deg fast og ikke klarer å finne ut hvor din svenske forfar eller formor kom fra i Sverige, er det lurt å ta en kikk i databasen Emiweb. Der finner du alle emigranter fra Sverige, for perioden 1860 til 1940.

Det er likevel noen du ikke kommer til å finne her, fordi noen emigranter dro fra landet uten å melde fra til Sverige. Disse er vanskeligere å finne. Det samme gjelder de som dro til Norge før 1860.

Häradsrätternas arkiv

I de ulike landsarkivene finner du arkivet etter Häradsrätten. Häradsrätten hadde frem til 1971 den rollen tingsrätten har i dag.

I dette arkivet finner du dombøker (domböcker), skifter (bouppteckningar) med mer. Disse kildene er fine å fortsette med når kirkebøkene ikke strekker til. Men det kan være noe vanskelig å jobbe med, så det er ikke de første kildene man starter med som nybegynner.

Skiftene finnes fra 1734 og frem til våre dager. Disse er veldig innholdsrike. Når en person døde, skulle det lages en oversikt over boet til avdøde senest seks måneder etter dødsfallet. I eldre tider (frem til 1900) tok en med alt som fantes i boet. Fra sølvmynter til ødelagte tresko. I en del tilfeller står det også om personen eide en eiendom, og når han/hun kjøpte denne. Om den avdøde hadde barn som fortsatt var umyndige, ble det oppnevnt en formynder for disse. Denne personen var i slekt med den døde, så dette er en god måte å få tips om slektskap.

Dombøker fra eldre tider kan inneholde mange slektsopplysninger om vi har flaks. I disse bøkene finner vi blant annet oversikt over det vi kaller «uppbud». Et uppbud ble holdt tre ganger når en eiendom ble solgt, eller når et søsken solgte ut resten av søskenflokken av en eiendom. I noen tilfeller fører det til at vi enkelt kan få en oversikt over en familie og de ulike slektningenes bånd til hverandre. I dombøkene kan du også se når en gård byttet eier, og hvor den nye eieren kom fra. En del av disse dombøkene finnes digitalt, men som oftest ikke.

Manntallene (mantalslängder) kan også brukes som et supplement til husforhørene. Denne kilden viser den skattbare delen av befolkningen, og for 1700-tallet og deler av 1600-tallet er den svært nyttig. Merk at kilden, til liks med dombøkene, kan være vanskelig å lese. Manntallene finnes digitalt for perioden sent 1600-tall og frem til 1820.

Bøker

Norge har sine bygdebøker, og i Sverige har de noe tilsvarende som blir kalt sockenböcker. Innholdet i disse kan variere veldig fra bok til bok. Mange slike bøker blir utgitt av det vi kaller hembygdsföreningar, som ligner på lokalhistorielagene vi har i Norge. Slike foreninger finnes det mange av i Sverige, og de er ofte tilknyttet de gamle sognene. De som engasjerer seg i disse er svært kunnskapsrike, og det kan være vel verdt å ta kontakt med dem om du ønsker informasjon om et sogn eller lurer på om det er gitt ut en bok for området. På nettsiden til Sveriges Hembygdsförbund kan du få en oversikt over hvilke foreninger som finnes hvor.

En annen viktig skriftlig kilde, er aviser. Som i Norge finnes mange skanna aviser på det svenske nasjonalbiblioteket, Kungliga Biblioteket.

Fotografier

Om du vil ha tak i gamle fotografier fra et sted eller av en person, kan det være lurt å ta kontakt med hembygdsforeningene også i disse tilfeller.

På den svenske versjonen av Digitalt Museum finner du også mange bilder, samt på Sveriges Släktforskarförbunds hjemmeside. Der har de en fotobase hvor slektsforskere har sendt inn sine familiebilder. Disse er søkbare, og du finner dem under Porträttfynd. Det kan være lurt å sjekke ut flere bildedatabaser for å finne det du leter etter.

Hvor kan jeg få hjelp?

Om du ønsker å få hjelp i slektsforskningen din, finnes det flere bra grupper på Facebook. Blant annet «Släktforskning för noviser» og «Släktforskning». Det finnes også mange lokale grupper på Facebook som omhandler en bygd, en kommune eller et län/landskap. Ikke alle er like aktive, så det kan kreve tålmodighet å finne en god gruppe å stille spørsmål i.

Du finner også et slektsforskerforum på Sveriges Släktforskarförbunds hjemmeside. Dette heter Anbytarforum

I tillegg har DNA-forskning blitt stadig viktigere også i Sverige. Tidligere var Family Tree DNA den viktigste DNA-databasen hvor svensker sendte inn sitt materiale, men nå finnes det flere svensker i Ancestry.

Kan jeg få tilsendt arkivmateriale?

Du kan skrive en e-post eller ringe til de ulike arkivene om du har spørsmål eller vil ha gjennomført et slektsforskeroppdrag. Det tas en avgift for slike oppdrag, men arkivarene bruker å være behjelpelige med å gi råd uten å ta betalt for dette.

---

Skrevet av Anneli Andersson (slektsforsker ved Melleruds Museum) og Carl-Johan Ivarsson (redaktør for Värmlands Släktforskarförenings medlemsblad)

Toppbilde: Didrik von Essen / Östergötlands museum