Største innvandringsgruppen i Norge

Den 16. mars 1905 dukker tjenestejenta Selma Marie Olsen opp i Kristiania fattigvesens forhør. Den 1. mars har hun blitt lagt inn på Fødselsstiftelsen, på en av fattigvesenets friplasser. Hun forteller at hun er født 11. februar 1882 i Elgå sockn i Värmland. Den 28. oktober 1902 kommer hun til Kristiania og tar tjeneste hos ulike familier i byen. I forhøret oppgir hun at hun ikke vet hvor den norske faren til barnet befinner seg.

Selma var en del av en stor bølge av unge svenske kvinner og menn som kom til Norge fra 1860, i jakt på et bedre liv og flere muligheter.

– Frem til 1920 var svenskene den største innvandringsgruppen i Norge. Mellom 1866 og 1900 ble det registrert 52 702 svenske innvandrere i Norge. Og i 1900 var seks prosent av Kristianias befolkning født i Sverige, ifølge Statistisk Årbok for Kristiania, sier Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv. På denne tiden var det nedgangstid i Sverige og man måtte flytte på seg for å få arbeid. Et naturlig valg var å trekke inn til byene. For mange svensker i grenseområdene var det norske byer som var nærmest. Andre dro til Norge fordi de ikke hadde råd til en amerikabillett. Ofte med håp om at det kunne bli et stopp på veien dit.

– På 1860-tallet var det økonomisk nedgangstid på den svenske landsbygda. Det var befolkningsvekst og gårdene ble i denne perioden delt opp i mindre gårdsbruk. Det førte til at en familie med mange barn ikke hadde mulighet til å livnære hele ungeflokken og gi arbeid til alle, sier Hovdhaugen, og legger til at det fra 1880-tallet også var en jordbrukskrise i Sverige.

«Moldjordssvensker» og andre fagfolk

De som kom tok mange forskjellige jobber. Innen skogbruk i Østfold, skipsfart på Sørlandet og på fabrikker i Kristiania.

– Jeg har inntrykk av at mange av svenskene som kom hadde en fagkompetanse, og dermed ikke havnet helt nederst på rangstigen på en arbeidsplass. Det var blant annet en del «moldjordssvensker» som kom. De var spesialister på grøftegraving og jobbet med drenering. Noen var spesialister på tekstil og jobbet på tekstilfabrikker, mens andre jobbet med jern. For eksempel på jernverket i Halden. Vi ser også at en del «trädgårdsmästare» kom hit, altså gartnere, sier Hovdhaugen.

Kilder til rallarer

Noen får kanskje assosiasjoner til rallarer når de tenker på de svenske arbeidere som kom hit. Om du ønsker å finne dem er det flere kilder du kan bruke for å finne svar. På Digitalarkivet finnes det søkbare oversikter over «Arbeidere på Bergensbanen Vest 1898–1908». Blant disse finnes det også en arbeiderminneinnsamling, som ligger hos NTNU Universitetsbiblioteket. I statsarkivene finnes arkivene etter NSBs lokale prosjekter og stasjoner. Blant annet har Statsarkivet i Kongsberg arkivmateriale etter anleggsarbeidere som jobbet på strekninger knyttet til NSBs Drammensdistrikt.

Kom til Nordland for å bygge opp gruvedrift

Gruvedriften i Nord-Norge trakk også mange svensker dit. Særlig Nordland ble i begynnelsen av 1900-tallet til bergverksfylke nummer én i her i landet.

– I Sulitjelma ble gruvedriften startet opp i 1887, og fra cirka 1891 ble det aktivt vervet gruvearbeidere fra de etablerte (gamle) gruveområdene i Sør-Sverige. Årsaken var at det i Salten-området, der Sulitjelma ligger, ikke fantes folk med erfaring fra gruver. Oppstarten her var derfor avhengig av arbeidere med erfaring og faglig kunnskap. Det er vanskelig å si hvor mange svenske arbeidere det var. De kom og dro i strie strømmer. Mange hadde kontrakt på minstepris i arbeid og gratis reise hit, mot at de jobbet et halvt år, sier Wenche Spjelkavik. Hun er konservator hos Nordlandsmuseet, og har jobbet mye med denne svenske innvandringsgruppen. Blant annet har hun laget en oversikt over mange av dem som kom. Den finner du i nettbiblioteket til Sulitjelma historielag.

– For perioden 1887 til 1920 har jeg 1640 ulike navn. I tillegg cirka 400 finske arbeidere. Mange av de svenske, og særlig de finske, arbeidet til de fikk nok til en amerikabillett, sier hun og legger til at det svenske arbeiderne kom fra alle svenske len/fylker.

Noe misnøye med dem som kom

Svenskene gled ofte fort inn det norske samfunnet. Men det var likevel ikke alle som tok dem godt imot.

– Jeg var på et seminar med historiker Knut Kjeldstadli en gang. Han fortalte at om du gikk oppover Grünerløkka på starten av 1900-tallet, kunne du gjerne hører regler som «ser du svensken- ta han i hue og ræva og rensk`n». Så mange svensker opplevde nok rasisme fra nordmenn, sier Unn Hovdhaugen i Oslo byarkiv.

Finnes mye i arkivet etter fattigvesenet

Om du har forfedre som kom fra Sverige og skal slektsforske på disse, er det verdt å ha i bakhodet at det finnes få egne «svenskekilder» i norske arkiver. Stor sett dukker de opp i kildene som alle andre innbyggere i samfunnet også finnes i. Men noen arkiver kan være verdt å holde et ekstra øye med. En stor del av dem som kom var unge uten nettverk. Disse ble gjerne en sårbar gruppe i samfunnet, fordi de ikke hadde noen å støtte seg til. De dukker derfor gjerne opp i Fattigvesenets arkiver når noe inntraff i livet. Her finner vi historikken deres fra de ble født til de stod på Fattigvesenets kontor. Men det finnes ikke et eget register over svenskene, de dukker opp blant alle de andre.

– Arkivmateriale fra fattigvesenet finnes i de fleste kommunale arkiver. Bare her i Oslo byarkiv har vi saker for 200 000 personer for perioden 1878 til 1930. Dette fordi fattigvesenet var de som hadde ansvaret for sosialstøtte på denne tiden. Svenskene fikk i mange tilfeller hjelp, men om vedkommende hadde bodd i Norge i mindre enn fem år ble regningen sendt til Sverige. Vi vet også at mange av dem ble uttransportert til Sverige av norske myndigheter om de trengte hjelp. Fra 1901 fantes det nemlig en gjensidig avtale mellom Sverige og Norge om at fattige som ikke hadde oppnådd hjemstavnsrett, altså rett til å bo og rett til fattighjelp, kunne bli sendt tilbake til hjemlandet, sier Hovdhaugen, og legger til at mange av dem som ble utvist gikk over grensa igjen – samme dag som de hadde blitt uttransportert.

Bruk de kommunale folketellingene

Om noen kom tilbake, kan vi gjerne se det i kildene som finnes for år til år. Mange svensker dukker opp i de kommunale folketellingene, og Hovdhaugen anbefaler folk på det varmeste å ta disse i bruk. Disse ligger i de kommunale arkivene, men er dessverre ikke så ofte digitalisert.

– Ofte kan det være lurt å ta utgangspunkt i de statlige folketellingene fra 1900 og 1910, for å få vite hvilket område du skal lete i. Det kan være verdt å merke seg at en person gjerne kan stå oppført med Sverige som fødested i flere kommunale folketellinger, før hjemstedet plutselig dukker opp i den neste, sier Hovdhaugen. Hun legger til at adressebøkene som finnes for veldig mange steder i landet også kan brukes til å spore opp svensker.

– Men vær oppmerksom på at mange fornorsket navnet da de kom til Norge. Johnson kunne bli Johnsen og så videre.

Statsborgerskapssaker

Mange svensker ble værende i Norge og stiftet familie med nordmenn. En del av disse søkte etter hvert om norsk statsborgerskap. – Det var ikke veldig vanskelig å få norsk statsborgerskap for svenskene. Du måtte ha bodd her i fem år, men det ble for eksempel ikke stilt krav til at du måtte kunne norsk. Mange søkte nok norsk statsborgerskap fordi de ønsket å bli norske, mens andre gjorde det fordi de måtte. En norsk kvinne som giftet seg med en svensk mann på denne tiden fikk hans hjemstavnsrett. For å unngå at hun ble svensk statsborger, søkte derfor noen svenske menn om å bli norske statsborgere isteden, Hovdhaugen. Søknader om statsborgerskap kan du finne i arkivet etter Justisdepartementet, i Riksarkivet. Det finnes flere register over disse sakene på Digitalarkivet for perioden 1888 til 1946. Bare mellom 1891 og 1900 fikk 3576 svenske menn norsk statsborgerskap.

Lokale kilder

I Statsarkivet i Oslo finner du en arkivserie som heter «Utlendinger i Akershus stift», som gjelder for perioden 1710–1794. Om du vil kikke på nettbaserte ressurser, finnes det to som er veldig nyttige. «Innflyttede svensker til Østfold 1812–1920», som ligger på Digitalarkivet. Og «Svensk innvandring til Kragerø-distriktet», som du finner på sidene til Slekt og Data Telemark.

Kilder fra arbeidslivet

Det kan være mulig å finne svenske arbeidere, og arbeidere for øvrig, i bedriftsarkiver. Mange av disse er privatarkiver, og må dermed ikke pliktavleveres, så det er ikke alle bedrifter det finnes arkiver etter. Om det finnes kan arkivet ligge i alt fra museer til kommunale arkiver til Riksarkivet. Den enkleste måten å finne ut hvor noe ligger, er å søke på Arkivportalen.

Artikkelen stod på trykk i medlemsbladet Slekt og Data nr 4/2017.

Her får du noen tips til hvor du kan søke etter svensk slekt.