Hva er et skifte?

Offentlig skifte skulle etter loven holdes der hvor arvinger var enten umyndige, fraværende eller utenlands. Offentlig skifte kunne også holdes når arvingene var uenige om oppgjøret eller ved insolvente bo etter krav fra kreditorene. Insolvens er definert i konkursloven som at skyldneren har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller og vedkommende er i økonomisk underbalanse. Skifteforretningen ble normalt ledet av sorenskriveren, og det redegjøres i innledningen til skiftet hvem som leder det og for kunngjøringen av skiftet.

Her kan du lese mer om skifter. 

Nr 1

I innledningen til skiftet fortelles det hvem som er arvelater og hvem som er arvinger. Unntaksvis refereres også dødsdatoen. Her er avdøde Gunne Olsdatter Rævholtet, som bodde hos bestefaren Mathis Olsen Rævholtet. Arvingene oppgis å være hennes far, som bor i Sverige, en bror som er emigrert til Australia, og en umyndig søster. Moren er død. Her får vi opplysninger om alle nærme slektninger. Det kan bidra til å oppklare hvor søsken/yngre barn er blitt av. Og ved skifte etter en arvelater som er både barnløs og uten søsken kan skiftet gi svært omfattende oversikt over slekta på skiftetidspunktet.

Nr 2

Hoveddelen av skiftet er booppregningen. For et alminnelig bonde- eller husmannsbo, vil det meste av aktiva være knyttet til husdyr. Skiftet gir dermed også viktige opplysninger om det jordbruket som avdøde hadde drevet og om velstanden på gården. I dette tilfellet, består aktiva av tilgodehavende hos landhandleren og av noen få gjenstander, her del i en kommode med søsteren, et ur, en paraply og litt klær. Oppregningen gir mulighet til å si noe om avdødes livssituasjon og levekår. Ved å sammenligne flere skifter til samme tid og på samme sted, kan vi også si noe om sosial innplassering. Og ved å følge skifter over flere generasjoner på samme gård, kan vi også si noe om velstandsutviklingen i familien.

Skifter med fast eiendom gir samtidig referanse til hjemmelsdokument som vi kan finne igjen i panteboka eller tingboka. Hvor det er gjeld, spesifiseres også denne, noe som også gir nyttige opplysninger til å forstå livssituasjonen for arvelater.

Nr 3

Etter booppregningen følger vanligvis utlegning til kreditorer og fordeling blant arvingene. Her får vi høre at deler av avdødes klær dels var blitt gitt bort og dels var blitt tilintetgjort på grunn av avdødes sykdom, tæring (tuberkulose). Mer uvanlig er det at avdøde på dødsleiet hadde bestemt at faren skulle arve den utestående fordringen og søsteren skulle ha løsøret. Det ble altså ingen arv på den fraværende broren.

Nr 4

Avslutningsvis oppnevnes det vanligvis verger for de umyndige arvingene, og ved slektskap forklares dette slektskapsforholdet mellom verge og myndling. Det kan gi viktig informasjon om hvor avdøde eller ektefellen kom fra der hvor dette ellers er ukjent. Her forbeholder to verger sine myndlingers rett.

Artikkelen stod på trykk i medlemsbladet Slekt og Data nr 3/2016.