Hvor kan du finne skiftene?

Skiftemateriale fram til omtrent 1850 er skannet og tilgjengelig i Digitalarkivet. Yngre skiftemateriale finner du i statsarkivene.

Hva er et skifte?

Et skifte er en fortegnelse over en persons eiendeler, ”løst og fast”, og en fordeling (et skifte) av disse mellom arvingene og eventuelle kreditorer når vedkommende dør.

Noen skifter ble håndtert av arvingene selv. Dette kaller vi et privat skifte. Andre ganger tok skifteretten hånd om skiftet. Det kaller vi et offentlig skifte. Offentlig arveskifte ble innført i Norge fra midten av 1600-tallet og disse skiftene kan vi finne i arkivene. Etter Christian Vs norske lov (1687) skulle det holdes offentlig skifte dersom det var umyndige arvinger, fraværende arvinger, utenlandske arvinger eller ingen arvinger. 

Vi kan ikke forvente å finne skifter etter alle våre forfedre. Det var ikke alle arveoppgjør som endte med et offentlig skifte. Gjenlevende slektninger fikk ofte bevilling til å sitte i uskiftet bo. Skiftereglene medførte at det til inntil begynnelsen av 1800-tallet ble holdt offentlig skifte ved 15-20 prosent av dødsfallene.

• Ektefelle til avdøde arvet halve boet = hovedlodd.
• Brorlinjer arvet dobbelt så mye som søsterlinjer (inntil 1854), jf. uttrykket ”brorpart”. Foreldre/brødre kunne imidlertid velge å fordele arven likt med datter/søster.
• Halvsøsken arvet halvparten så mye som helsøsken.
• Barn født utenfor ekteskap arvet automatisk mor, men arvet far bare dersom faren hadde lyst barnet i ”kull og kjønn”.

Hva kan du finne i skiftene?

Skiftene gir en tilnærmet full oversikt over husstanden til den avdøde på det eksakte tidspunktet for skiftet, samt hva avdøde eide. Ved fordelingen av boet ble arverett og slektskapsforhold klarlagt og notert i skifteprotokollen. Her kan du få navn og andre opplysninger om den avdødes nærmeste familie. Dersom avdøde ikke hadde barn, var det søsken eller fjernere slektninger som arvet.

Her finner du eksempel på hvordan du tolker et skifte. 

Mange ulike dokumenter

Det skanna skiftematerialet inneholder mange ulike typer dokumenter, men de man kan få mest bruk for i første omgang er dødsfallregisteret, dødsfall/skifteprotokoller og skiftekort.

Begrepene i skannet skiftemateriale:

• Dødsfallregister
• Dødsfallprotokoll
• Skiftekort
• Skifteprotokoll
• Skifteregistreringsprotokoll
• Skifteforhandlingsprotokoll
• Skifteutlodningsprotokoll

Dødsfallregister

Her får du opp et register innført alfabetisk på etternavn eller fornavn med dødsdato og/eller henvisning til hvor i dødsfallsprotokollen vedkommende er oppført.

Dødsfallprotokoll

I en dødsfallprotokoll finner du flere opplysninger om personen du først fant i registeret. Det kan være ulike opplysninger utfra hvilket område du er i, men du kan se opplysninger som bosted ved dødsfall, gjenlevende arvinger og om det var noe å arve. Finnes for alle, også de som er i andre menigheter, som har omkommet utenlands o.l. Dødsfallsprotokollene har 80 års sperrefrist, tilsvarende som dødsfall i kirkebøker.

Skiftekort

Her finner du et kort per familie eller gård der arvinger nevnt, både levende og avdøde. Mange av de gamle skiftekortene er avskrevet enten for hånd eller maskin.

Skifteprotokoll

En skifteprotokoll inneholder avskrifter av offentlige skiftebrev. Det var sorenskriveren på landet og byfogden og magistraten i byene som hadde ansvaret for den offentlige skifteforvaltningen, og det ble derfor ført protokoller for hvert enkelt sorenskriveri og for hver by.

Skifteregistreringsprotokoll

Ved statsarkivene finnes det skifteregistre, der alle skifter er ført etter gårdsnavn og ordnet topografisk. Dette gjør det lettere å finne frem til relevante oppføringer i protokollene.

Skifteforhandlingsprotokoll

Der finner du referater fra forhandlingene.

Skifteutlodning

Viser fordelingen av boet ved et arveoppgjør.

Kilder:

Slekt og Data 4/2007 s. 30.
Lars Jørgen Ormestad, Slekt og Data Vestfold (Nybegynnerkurs 2016)
Historisk leksikon
Lokalhistoriewiki.no
Liv Skramstads blogg