Folketellingene, som finnes tilgjengelige på Digitalarkivet.no, inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år. I folketellingene finner du hele befolkningen oppført med navn, alder, fødselsår, ekteskapelig status, yrke og andre data. Dessuten står familiemedlemmer samlet, med opplysning om deres slektskapsforhold.

Tellingene gir dermed gode situasjonsbilder over flere år – fra den første fullstendige folketellingen i landet som ble tatt opp i 1769, til den foreløpig siste fra 1920. De nasjonale tellingene reguleres av statistikkloven og er sperret for innsyn i 100 år. Folketellingen for 1930 blir derfor tilgjengelig i 2030.

Riksarkivet har originalkildene for tellingene for 1801-1865, 1891, 1910 og 1920. Statsarkivene har tellingene for 1875-1885 og 1900.

Mange folketellinger

Folketellingen fra 1769 var numerisk, som vil si at det er oppgitt hvor mange som tilhørte hver husstand, men navn var ikke oppgitt. Det finnes også numeriske tellinger for årene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855. Det er bevart navnelister fra disse tellingene fra enkelte deler av landet.

Folketellingene fra 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910 var landsdekkende og er tilgjengelige og søkbare på Digitalarkivet. Det samme gjelder tellingen fra 1920, som nærmer seg komplett. I tillegg har du bytellingene fra 1870 og 1885. Alle disse er nominative, som vil si at alle er oppgitt ved navn.

Jo nyere folketellingene er, jo mer informasjon er mulig å finne. Fra og med 1865 inneholder de statlige folketellingene også opplysninger om fødested, og fra 1900 blir statsborgerskapet oppgitt. 1910-tellingen har opplysninger om fødselsdato. Folketellingen fra 1920 får frem hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt og gir detaljer om boforhold.

Tips til søk

Ved å søke i folketellingene kan du spore opp nyttig informasjon om samme person over flere tiår – fra vedkommende sine barndomsår i en telling, til voksen og senere alderdomsfase i nyere tellinger.

For å finne opplysninger i en folketelling må du minst vite navnet på én eller flere av personene du leter etter. Hvis personen har et veldig «vanlig navn» som Nils Nilsen eller Kari Hansdatter, vil du kunne få svært mange treff når du søker i folketellingene. Det kan derfor være nyttig å vite hvor i landet personen bodde og eventuelt fødselsår, slik at antall treff blir færre.

• Slik søker du i folketellinger. Les mer >>

Sperrefrister

De nasjonale folketellingene reguleres av statistikkloven og er sperret for innsyn i hundre år. Den siste som er tilgjengelig er derfor tellingen for 1920. Du kan lese mer om sperrefrister på denne siden.

Kommunale folketellinger

Enkelte kommuner avholdt også egne folketellinger. I motsetning til de statlige tellingene er de kommunale tellingene ikke sperret for innsyn i 100 år. Hovedregelen er at personvernet sperrer kildene for alminnelig bruk i 60 år.

Kristiania/Oslo står i en særstilling ved at kommunen avholdt folketellinger nesten hvert eneste år fra 1867– 1954, bortsett fra årene hvor det ble avholdt landsdekkende folketellinger. Deler av det eldste materialet er imidlertid kassert. I Digitalarkivet finner du enkelte kommunale folketellinger for Moss, Kristiania, Hamar, Bergen, Trondheim og Strinda. Disse er skannet og/eller søkbare.

Enkle manntall kan også ha blitt tatt opp på 1800-tallet, antakelig av fattigkommisjonene. Slike lister er i alle fall bevart i Oslo byarkiv for Aker kommune. På Digitalarkivet finner du også noen lokale folketellinger.

Alle tellinger gjennom historien

1920

Som tilfellet er med de andre eldre folketellingene, inneholder også tellingen fra 1920 opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato et bestemt år. Her kan du finne informasjon om alle personene i en husstand og se slektskapsforholdet mellom dem.

1920-tellingen har også flere detaljer enn tidligere tellinger. Den får frem hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt og gir detaljer om boforhold.

Tellingen er bygd opp på følgende måte: For hvert herred er det en hovedliste med oversikt over tellingskretsene, kretslister med oversikt over gårdene i kretsen, en hus- og husholdningsliste for hver gård med opplysninger om de enkelte husholdningene på bostedet, og en personseddel for hver person som enten var bosatt der eller var til stede der på tellingstidspunktet 1. desember 1920. I byene er huslistene og husholdningslistene hver for seg. De førstnevnte med opplysninger om bygården som helhet, og de sistnevnte informerer om hver enkelt leilighet og husholdning i gården.

En oversikt viser at sju av ti bodde på bygdene, og at rundt 880 000 drev med jordbruk, mens cirka 760 000 var ansatt i industrien. Tre byer hadde over 50 000 innbyggere, der hovedstaden var klart størst med nær 260 000 innbyggere. 35 personer var over 100 år, mot 1270 i dag, der eldste var 106 år. Ellers var kun 2,7 prosent ikke medlemmer.

Du kan søke i folketellingen 1920 på denne siden på Digitalarkivet. Gjenstående for publisering, per 3. juli 2023, er Drammen, Bergen og Oslo.

1910

Dette var den første tellingen som inneholder fødselsdato. Du får opplysninger om bosted, navn, fødselsdato, fødested, sivil status og tro. Den nevner også om personen har vært i USA og kommet tilbake. For å se dette og andre opplysninger, klikk på "Vis flere felt" når du har søkt opp en person. Det kan du også gjøre når du skal søke etter en person i 1910-tellingen. Alle opplysninger skulle gjelde for 1.12.1910.

1900

Dette var en landsomfattende telling. Denne gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested. sivil status, tro. Alle opplysningene skulle gjelde for natten til 3. desember.

Grunnopplysningene i tellingen var bosted, navn, stilling i familien, sivilstand, alder og yrke. Men i denne tellingen skulle man også opplyse om sedvanlig og midlertidig bosted, fødested, nasjonalitet og trossamfunn, samt hvorvidt en person var "Sindsvag, Døvstum eller Blind". De ble også laget en skipsliste, med mannskapet på alle norske skip. Skipslisten fra 1900 er den eneste vi har tilgjengelig. En skipsliste ble også laget i 1910, men denne er forsvunnet.

Hva gjorde de med de fraværende? På hvert bosted skulle alle som var fysisk tilstede føres inn i tellingslisten, med særskilt markering av dem som var midlertidig tilstede (på besøk osv). I tillegg skulle alle bostedets faste beboere som var midlertidig fraværende (på reise, til sjøs osv) på tellingstidspunktet, også føres inn i listen, men markeres som fraværende. På denne måten gir folketellingen i 1900 et bilde av både den tilstedeværende og den hjemmehørende befolkning på hvert bosted.

1891

Dette var en landsomfattende telling. Her har alle personer i landet blitt ført opp på en "Personseddel". Disse er så ordnet i familier, i det vi kaller "Huslister". Personsedlene hadde 15 spørsmål som skulle svares på. Disse gir oss mange opplysninger om en person. 

Denne tellingen er publisert i skannet form. Det vil si at den ikke er søkbar, men at vi må bla oss igjennom som i en bok. Det jobbes med å få den søkbar, men så langt er bare et fåtall av de 559 byene, ladestedene og herredene som fantes i Norge på tellingstidspunktet transkribert. 

Folketellingen inneholder følgende dokumenter:

• Hovedsammendraget gir en oversikt over alle tellingskretsene i et herred eller en by.
• For hver tellingskrets er det en hovedliste som viser hvilke bosteder som tellingskretsen omfatter.
• For hvert bosted er det en husliste med opplysninger om bostedet.
• For hver person er det en personseddel med opplysninger om personen.
• Egne sedler med opplysninger om jordbruk er stort sett gått tapt, men er bevart for enkelte herreder.

Hvordan finner du fram?

• Det første du må gjøre er å se på hovedsammendraget for å finne riktig tellingskrets.
• Deretter går du tilbake på innholdslisten og klikker på riktig tellingskrets. Denne finner du under Hovedlister og du kan her finne huslistenummeret til bostedet.
• Når du kjenner huslistenummeret leter du deg fram til dette på Innholdslisten.
• Så klikker du deg inn på huslister i din tellingskrets og blar deg fram til nummeret du vil se på. Der vil du finne hovedpersonen på bostedet, ofte husfaderen.
• For å se hvem som bodde i husstanden klikker du på Personsedler på tellingskretsen og blar deg fram til riktig husliste hvor du vil finne en seddel for hver person.

På eksemplet over kan vi se (klikk på bildet for å få opp hele): Personens navn, familiestilling, ekteskapelig stilling, fødselsår, erhverv (yrke), etnisitet-språk-fastboende. Siden dette var en same får vi også fram litt ekstra opplysninger, om personen var fastboende eller "nomadiserende". 

1885 - bytelling

Dette var en telling som ble foretatt kun i byene i Norge. Den gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested, privat status, yrke og lignende.

1875

Folketellingen 1875 var en landsomfattende folketelling som ble utført den 3. januar 1876. Denne folketellingen inneholder bosted, navn, fødselsår, fødested, yrke, privat status og religiøs tro. Alle opplysningene skulle gjelde for 31.12.1875.

1870 - bytelling

Dette året var det en «bytelling». Det vil si at det ble foretatt tellinger i alle byer i Norge. Det er tatt med bosted, navn, yrke, sivil status, fødselsår, fødested og i hvilket sogn fødestedet lå.

1865

I dette året ble det foretatt en landsomfattende folketelling. Nå kommer fødested med i tellingen. Den gir opplysning om bosted, navn fødselsår, fødested, religiøs tro, yrke og sivil status. I tillegg til personopplysninger er det også tatt med opplysninger om dyrehold, avling og dyrkbar jord. Den er sortert etter bosted.

I denne tellingen stilte man flere spørsmål enn tidligere. Alle opplysningene skulle gjelde for 31.12.1865.

1801

Folketellingen av 1801 var den første fullstendige, nominative tellingen i Norge, som vil si den første tellingen hvor hele befolkningen ble registrert med navn. I tillegg ble det registrert hvor de bodde, hvilken husholdning de tilhørte og hvilken stilling de hadde i denne, deres alder og sivilstand (inkludert hvor mange ganger de hadde vært gift) og deres stand eller yrke. Alle opplysningene skulle gjelde for 01.02.1801.

Pålitelighet: Folketellinga i 1801 viste at det var 883 600 innbyggere i landet. Nesten hele befolkningen levde på landsbygda, bare 10 prosent bodde i byer, eller såkalte kjøpsteder og ladesteder. Folketellingen av 1801 regnes i utgangspunktet som en pålitelig kilde, men i overføringen fra lister med gotisk håndskrift til datamaskin kan det ha sneket seg inn feil.

Et problem brukere av tellingen møter, er at skrivemåten av navn den gang ikke var standardisert og at en og samme persons navn derfor kunne skrives forskjellig på ulike tidspunkt. Alderne som ble oppgitt var heller ikke alltid helt nøyaktige, tall som slutter på 5 og 0 er overrepresentert i materialet. Det skyldes nok først og fremst at overhodene for husstandene ikke alltid visste nøyaktig hvor gamle de øvrige personene i husstanden var. Navn på husmannsplasser er dessverre sjelden nevnt, husmannsfamiliene ble bare registrert som husholdninger direkte under den gården de hørte til.

Hva gjorde de med de fraværende? Et tilbakevendende problem i forbindelse med folketellinger har vært hvor man skal registrere personer som var fraværende eller på besøk. I 1801 var ikke instruksen klar nok på dette området, men man hadde tatt tak i problemet ved å si at folk som var på reise skulle telles der man visste de hadde sitt sedvanlige oppholdssted eller der de skulle etablere seg. 

1769

Den første fullstendige folketelling i Norge ble holdt allerede i 1769, men den inneholdt ingen navn. Summariske opplysninger for det enkelte prestegjeld ble ført inn i et ferdigtrykt skjema på en side, men det gir mye komprimert kunnskap på hvert ark. 

1762-67

Ekstraskatten er en fin personalhistorisk kilde. Dette er i realiteten en ”folketelling” for alle personer over 12 år, og både skattepliktige og fattige som ble fritatt for skatten er med. Manntallet har faste rubrikker for hver gård, antall bruk, antall barn, tjeneste-folk og andre som bor på gården.

Sammenligner vi listene for 1762 og 1767, kan dette fortelle oss noe om utviklingen i samfunnet. Som at 12 år har blitt skattepliktig alder. Ekstraskattelistene kan brukes som kontroll av kirkeboka og av slektskap. Dette kildematerialet finnes på Riksarkivet i Oslo.

Her kan du lese mer om andre skatter og skattemanntall. 

1701

I dette året var det en landsomfattende telling av menn, men store deler av tellingen er gått tapt. Den inneholder alle mannlige innbyggere med navn og alder. Det som er bevart, er ganske lett å lese. Tellingen er ordnet etter bosted. Det finnes et register over hva som fremdeles er bevart og som er oppbevart på Riksarkivet. 

Fordi tellingen bare omfattet menn, kalles den gjerne manntall. Befolkningen i byene og i Finnmark ble heller ikke registrert der. Dette manntallet er dessverre ikke fullstendig, det mangler for nesten hele Øst- og Sørlandet. Det ble opptatt etter en kongelig resolusjon av 26. juli 1701, og fra Rentekammeret i København ble det sendt ut en modell for hvordan manntallet skulle innrettes. Det var fogd, sorenskriver og prest i det enkelte distrikt som skulle stå ansvarlig for manntallsføringen. 

I manntallene finner vi navn, alder og stand eller yrke for alle gutter og menn knyttet til gård, husmannsplass, bergverk og lignende. Ut fra det bevarte materialet anslo Tallak Lindstøl i 1887 at det samlede folketallet i 1701 må ha vært rundt 504 000.

1663-66

«Titus Bülches manntall» (Sogneprestenes manntall) og «Fogdenes manntall» Disse inneholder navn, alder og bosted på alle menn over 12 år, som bor på gården. De er sortert etter bostedet. Disse tellingene ligger i Riksarkivet i Oslo.

Det første systematiske forsøket på å skaffe oversikt over befolkningen i Norge ble foretatt i årene 1663-66. Generalkirkeinspektør Titus Bülche reiste da rundt i landet og inspiserte kirkene og samlet opplysninger om dem. Etter hvert begynte han også å stille spørsmål om befolkningen, og prestene ble bedt om å sende inn opplysninger om navn, alder og stand på alle menn bosatt på landet, med unntak av Finnmark. Senere ba han fogdene om å gjøre det samme for kontrollens skyld. I første omgang ble det bare spurt etter dem som var over 12 år, men dette ble senere utvidet til å omfatte alle av mannkjønn. Den første som foretok en totalbehandling av manntallet var T.H. Aschehoug i 1848, og han kom da frem til at det totale folketall i Norge omkring 1665 må ha vært rundt 450 000.

Kilde: Riksarkivet, SSB, Norunn Klettum og artikler fra Slekt og Data

Her kan du lese Digitalarkivets oversikt over folketellingene.