Registrering av vernepliktige for marinen før 1860

Før 1860 finnes det ikke systematisk registrering av sjømenn i Norge. Det som finnes, er de såkalte sjøsesjonsrullene eller sjølegdsrullene. Dette er lister over personer som var tjenestedyktige, og kunne bli innkalt til sjømilitær tjeneste. Personene i rullene var ikke nødvendigvis sjømenn, men kunne like så gjerne være sjødyktige fiskere eller lignende. Opplysninger om innrullering av vernepliktige for marinen kan finnes i både sivile og militære arkiver i statsarkivene eller Riksarkivet.

Prisonfangeregisteret

I 1807 kom Danmark-Norge på Napoleons side i krigen mot England. Engelske krigsskip oppbrakte alle de danske og norske skip de kom over. Mannskapene ble satt i engelsk fangenskap. Totalt havnet 5000 nordmenn i «prisonen». I det engelske Admiralitetets arkiv i National Archives finnes protokoller med fortegnelser over disse krigsfangene. Flesteparten av disse opplysningene er tilgjengeliggjort i databasen «Norske prisonfanger 1807-14» som finnes på Digitalarkivet.

Registrering av sjøfolk i perioden 1860-1948

I 1859 ble landet inndelt i 6 mønstringsdistrikter, og hvert distrikt i flere kretser. Fra 1860 ble alle sjøfolk i utenriksfart ført inn i sjøfartsruller. Da den sjømilitære innrulleringen falt bort fra 1911, ble mønstringsvesenet opprettholdt sivilt for å kunne holde oversikt over sjøfolkene i handelsflåten.

Førstereisgutter ble innført i annotasjonsrullen. Når de hadde seilt i utenriksfart i 12 måneder etter fylte 15 år, ble de definert som «halvbefarne» og overført til hovedrullen. Det er alfabetiske registre til rullene.

Hvis en sjømann tok utdannelse og ble styrmann eller skipper, fikk han styrmannspatent eller skippersertifikat. Det var egne sertifikat for maskinister. Når en sjømann fikk et slikt patent eller sertifikat, ble det anmerket i hovedrullen.

I rullen er det ført inn de skip sjømannen hadde seilt med samt når han mønstret av og på. Det ble også notert hva slags stilling han hadde hatt ombord. På den måten gir sjøfartsrullene et bilde av hver sjømanns fartshistorie.

Sjømannsrullene finner vi i arkivene etter sjøinnrulleringen og mønstringssjefene i statsarkivene. Rullene er skannet, og ligger på Digitalarkivet. Alle ruller som er avsluttet før 1930 er fritt tilgjengelige på nett. I en del tilfeller er nyere ruller tilgjengelige, da er det kontrollert at det ikke finnes personsensitive opplysninger i dem. Frem til alle nyere ruller er kontrollert for personsensitive opplysninger og lagt ut på nett, vil Arkivverket på forespørsel kunne sende lenker til opplysninger i det sperrede materialet.

Her kan du lese om hvordan du finner frem i sjømannsrullene.

Registrene til sjømannrullene for Stavanger i perioden 1860-1900 og Tromsø i perioden 1868-1899 er i tillegg transkribert og søkbare på Digitalarkivet. På denne måten kan man i disse områdene gjøre søk på den enkelte sjømanns navn.

Nettsteder og oppslagsverk

Nettstedet sjøhistorie.no baserer seg på opplysninger fra sjømannsrullene. Her er det registrert opplysninger om 21 000 norske sjøfolk, og 18 000 skip. Det er sjømannforeningen i Lillesand som har utviklet databasen, og følgelig er det registrert flest sjømenn (8700) fra Aust-Agder i databasen, men også et betydelig antall fra andre fylker: 2400 fra Vestfold, 1600 fra Hordaland og 1400 fra Vest-Agder. På nettstedet finner man bl.a. sjøfolkenes fartshistorie, hvilke rederier ulike skip har vært tilknyttet, fotografier av sjømenn og skip, sjøforklaringer, m.m.

Bøkene «Norges skibsførere: 1933-1935» og «Norges skipsførere: 1935-1953» er gode oppslagsverk. Bøkene inneholder fotografier og korte biografier om de enkelte skipsførerne. Den sistnevnte boka kan leses i fulltekst på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Ved oppslag i sjøfartsrullene er ofte skipsnavnene vanskelige å tyde, da kan Det norske Veritas «Klasseregister over norske skibe» som utkom årlig fra 1865 være et nyttig hjelpemiddel.  Her er bl.a. skipenes navn, fører, hjemsted, og rederi oppgitt. Før 1865 kan du finne norske skip i «Lloyd's Register of Shipping».

I de tidligere avisene «Norges sjøfartstidende» og «Kysten», som i 1912 ble slått sammen til «Norges Handels- og Sjøfartstidende», kan man finne mange opplysninger om sjømenn og skip. Nasjonalbiblioteket har digitalisert både disse og flere andre eldre aviser slik at alle ord er søkbare.  Enkelte aviser er tilgjengelige for alle på nett, andre bare via bibliotekenes avistjeneste.

Andre verdenskrig

Nettstedet Krigsseilerregisteret, som administreres av Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, har registrert opplysninger om over 14 000 krigsseilere og nær 3500 skip. Opplysningene bygger bl.a. på Ex gratia-arkivet som ligger i Riksarkivet. Dette omfatter alle som søkte om erstatning i forbindelse med Nortraship-saken, dvs. de fleste norske uteseilerne under andre verdenskrig. 23 000 krigsseilere fikk innvilget søknaden.

Sjømannskontorene 1948-1989

Fra 1948 ble det opprettet sjømannskontor i 16 norske havnebyer. Ved hvert kontor ble mønstringen ført i et kortregister over sjømenn. Kortene ble ordnet etter stigende fødselsdato. Kortene oppbevares i dag ved statsarkivene, men er ikke fritt tilgjengelige for publikum da de kan inneholde personsensitive opplysninger. På forespørsel er det likevel mulig å få informasjon om den enkelte sjømann.

Registerkortene omfatter sjømenn født i perioden ca. 1875-1970, og inneholder samme informasjon som de tidligere sjøfartsrullene. En del registerkort har i tillegg foto av den aktuelle sjømannen. I 1989 ble sjømannskontorene lagt ned, og oppgavene overtatt av arbeidskontorene.

Gjenpart av registerkortene ble sendt til Sentralregisteret for sjømenn som fra 1962 sorterte under Direktoratet for sjømenn. Arkivet etter dette finnes i dag på Riksarkivet.

Her er en liten trinnvis veiledning til hvordan du kan søke i registerkortene. 

Rederiarkiver

Arkivinstitusjoner og museer har gjennom årene samlet inn arkiver etter utallige norske rederier. Mange rederiarkiver er registrert på nettstedet Arkivportalen. Ved søk der kan man finne arkivkatalogen, og slik se hva de enkelte rederiarkivene inneholder. Mange rederiarkiver vil ofte være ordnet etter de enkelte skip. Her kan man for eksempel finne bemanningslister og oversikter over hyreutbetalingene for sjømennene (mannskapskonti) som var på fartøyet.

Slik søker du på Arkivportalen.

En annen viktig serie i det enkelte rederiarkiv vil være dekksdagbøkene. Disse forteller oss i korte trekk om fartøyets fart. I dekksdagbøkene angis fartøyets posisjon og kurs, videre innføres alle begivenheter som kan være til nytte for rederen, myndighetene, lasteeiere, forsikringsselskaper etc. Her finner man opplysninger om lasting og lossing, men også anmerkninger om mannskapenes av- og påmønstringer, sykdom, rømningsepisoder og lignende.

I fartøyenes korrespondansearkiver finnes mer utfyllende beretninger om livet ombord, og ofte finner vi opplysninger om den enkelte sjømann. Skipenes kaptein sendte jevnlig brev eller telegrammer til rederen, her kan man finne detaljerte beskrivelser av last og frakt, mannskaper, helseforhold, ulykker og skader, proviantering m.m.

I flere av rederiarkivene vil det finnes fotografier. Særlig er det fartøyene som er avbildet, men man kan også være heldig å finne mannskapsbilder hvor sjømannen du er ute etter kan være avbildet.

Sjøforklaringer ved forlis og ulykker til sjøs

Hvis et skip forliste eller var ute for en ulykke ble sjøforklaring oftest holdt i sorenskriverdistriktet ulykken skjedde. Men i en del tilfeller ble sjøforklaringen holdt i nærmeste større by eller i rettsdistriktet der fartøyet var hjemmehørende.

Før 1927 finner en sjøforklaringene i de såkalte ekstrarettsprotokollene eller i egne sjørettsprotokoller. Disse ligger i sorenskriver- eller byrettsarkivene som oppbevares ved statsarkivene. Etter 1927 må vi leite etter sjøforklaringene i sakslistene for sivile saker, og deretter finne selve saksdokumentene med vitneforklaringer m.m.

I sjøforklaringene forteller vitnene om ulykkens hendelsesforløp, men vi får også vite mye om skipets fart og sjøfolkene ombord. Alle i mannskapet som var involvert i ulykken er avhørt, i tillegg er det ofte vedlagt bemanningslister fra fartøyet.

Forliste et norsk skip i utlandet skulle sjøforklaring holdes ved nærmeste konsulat. Arkivene etter de norske utenriksstasjonene og konsulatene oppbevares i Riksarkivet. Særlig er det i arkivene etter utenriksstasjonene i USA og Storbritannia hvor man kan finne sjøforklaringer.

Samtlige 900 sjøforklaringer fra første verdenskrig er trykt i fembindsverket «Sjøforklaringer over norske skibes krigsforlis». I tobindsverket «Sjøforklaringer fra 2. verdenskrig (1940-1945)» utgitt i 2003 er rundt 500 krigsforlis fra Nortrashipsflåten beskrevet.

Kilder:

• Arkivmagasinet, nr. 3/1990. Informasjon frå Riksarkivet.
• Digitalarkivet.no
• Digitale aviser i lokale bibliotek. Hentet fra: https://www.nb.no/Tilbud/Samlingen/Samlingen/Aviser/Digitale-aviser-i-lokale-bibliotek
• Dokumentene forteller. Statsarkivet i Kristiansand. Riksarkivarens skriftserie 17.
• Johannesen, Knut (red). (1992). Håndbok for Riksarkivet. Otta: Ad Notam Gyldendal.
• Kilder til krigsseilerregisteret. Hentet fra: https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/kilder-til-krigsseilerregisteret
• Lian, Oddleif (2003). Norske prisonfanger – ei orientering. Hentet fra: http://digitalarkivet.uib.no/DaDoc/fa22001807.htm
• Mykland, Liv (2010). Håndbok for brukere av statsarkivene. Oslo: Universitetsforlaget.
• Sjøhistorie.no
• Stoa, Nils Johan og Sandberg, Lars Jørgen (2012). Våre røtter. Slektsgransking som hobby. Oslo: Cappelen-Damm.

(Skrevet av Thomas Olsen/Statsarkivet i Kristiansand. Hentet fra Slekt og Data 1/2017)