Vær nøye med å registrere opplysninger

Mange slektsgranskere blir gjerne den første tiden så fascinert over mulighetene til å grave fram sine egne røtter – generasjon for generasjon, at det går litt vel fort i starten. Det blir nærmest som en samlemani, – jo flere av feltene i anetavla som kunne fylles ut med navn og evt. noen årstall, desto bedre. Men en vakker dag dukker så opp et spørsmål fra noen andre i slekta om hvor man har opplysningene fra eller kanskje man selv begynner på lure på om ett av leddene på en gren kan være feil. Da skjønner man gradvis at arbeidet skulle ha vært litt grundigere fra starten av. Kildene til de enkelte slektsopplysningene burde vært registrert, og kanskje noen resonnementer man gjorde underveis burde ha vært skrevet ned.

Det er annen viktig grunn til at kildene man bruker, må registreres. Hvis senere generasjoner i familien eller andre slektsgranskere skal ha nytte av det arbeidet du har gjort, så er kildehenvisninger et absolutt "must". Uten kildehenvisninger har en slektstavle, en datafil med slektsdata, – eller en slektsbok for den del – bare en høyst begrenset verdi. Den som "arver" en slektstavle uten kildehenvisninger, må gjøre arbeidet på nytt for å kunne stole på opplysningene, – men du kan jo ha nytte av tavlen som et slags veikart for arbeidet.

Hva skal registreres?

La oss begynne med et eksempel. Tenk deg at du har en håndskrevet slektstavle som gammel onkel av deg satte opp i sin tid. Han var den eneste i familien som puslet med slektsgransking og du vil forsøke å ettergå de opplysningene som han har samlet.

Mathias er ført inn, og etter litt strev finner du denne innføringen i klokkerboka for Domkirken i Bergen. Nederst som post nr. 140 ser vi at Mathias Christian ble døpt den 7. september.  osv. ...

Domkirken i Bergen​
Døpt 07.09.1865: Mathias Christian. Født ved Fødselstiftelsen 26.08.​
Foreldre: Mathias Christian Nilsen, daglønner, og hustru Marthe Johanne Eide​
Faddere: Madam Elisabeth M. Jørgensen, madam Karen O. Aamodt, sergeant Erdahl, sergeant Qvamme, tambour Henrik Andersen. ​
Merknad: Tvilling til pige no. 128

Her er nesten alle opplysninger i klokkerboka ført inn i under hovedpersonen Mathias Kristian Mathiassen. Men så var det dette med kildehenvisning. En kildehenvisning er en slags "navn og adresse" på kilden man har brukt. Her er noen prinsipper for kildehenvisninger i slektsgransking.

Når det gjelder data man finner på Internett, så må man huske på at nettsider kan forsvinne, bli forandret eller få nye nettadresser. Nettkilder må derfor behandles med en viss aktsomhet. For å gjøre verden litt lettere for slektsgranskere har imidlertid Riksarkivet ordnet de viktigste kildene i Digitalarkivet slik at lenkene er permanente. Vi skal straks se et eksempel på dette.

Vi går nå tilbake til klokkerboka for Domkirkens sogn i Bergen. Helt øverst til høyre i skjermbildet er det noen menyvalg som vi ikke har ofret noen særlig oppmerksomhet ennå. Trykk på symbolet for referanselenker - de to firkantene som ser ut som en kjetting. 

Nå kommer linjer som gir oss "Permanent sidelenke" og "Permanent bildelenke". Trykker du dessuten på informasjonssymbolet får du en fullgod kildereferanse til den siden vi er på. Den neste gir oss en lenke som vi kan stole på at i overskuelig framtid vil peke til denne siden. Den andre lenken peker også til siden vi er på, men den viser bare bildet av siden. Vi får altså ingen mulighet til å bla i kilden. Formålet er nok at dette gjør det enkelt å lagre et bilde av kilden med høy oppløsning. 

Ta med både lenke og kildehenvisning

Som kildehenvisning fra en kirkebok bør mer enn bare lenken være med. Detaljert informasjon om kilden bør også med. Her har vi hentet et eksempel fra en kirkebok fra Hof i Vestfold. Vi anbefaler at du oppretter en brukerkonto på Digitalarkivet. Ved å logge inn på Digitalarkivet, endrer nemlig kildehenvisningen seg til en mer forståelig tekst. 

:

Vi fortsetter med Mathias Mathiassen

Og ser på hvordan vi kan legge til kildehenvisninger for hans dåp i 1865.

Nå har vi en noenlunde fullstendig avskrift av opplysningene om denne dåpen. La oss skyte inn at alle disse opplysningene kan legges inn i slektsprogrammet hvis du har tatt dette i bruk. La oss gå ett skritt til i jakten på flere relevante data om denne familien. Etter litt leting i for Bergen fra 1865 finner vi denne siden:

Her får vi i alle fall alderen på guttens foreldrene. Det gir oss bl.a. omtrentlige fødselsår for disse, navn og alder på barna, og nederst på siden står at familien bodde på Skansemyren. Det er i dag et boligområde rett nedenfor Fløyen. Disse opplysningene kunne vi nå sette opp på samme måte som vi gjorde for dåpen av Mathias, men la meg heller vise en alternativ måte å lagre opplysningene på, – fortsatt en tekstbasert løsning.

Legg merke til kildehenvisningene her er forkortet, men samtidig er det lagt på lenker direkte til kildene. Når man skal registrere et stort antall data på en dag, er det fordel å kunne rasjonalisere kildehenvisningene. Blir det senere behov for mer omfattende referanser, lar det seg gjøre å etablere. Merk at det er brukt ca. foran fødselsårene til foreldrene. Det skyldes at vi – i alle fall foreløpig – bare har aldersangivelse i folketellingen å gå ut fra.

Legg også merke til at i denne varianten, så er ikke alle opplysninger fra kildene skrevet av. Fødseldatoen er f.eks. prioritert framfor dåpsdatoen. De mest aktuelle data er trukket ut og satt sammen til en sammenhengende tekst. Denne kan da utvides, korrigeres og skrives om etterhvert som man finner nye opplysninger. Med litt trening kan man få slektsprogrammene til å skrive ut rapporter med en lignende struktur.

Usikre data

Ingen kilder er uten feil. En slektsgransker fortalte en gang at han ville sjekke hva som sto i kirkeboka ved bestefarens dåp, – og han ble ganske overrasket over at fødselsdagen var angitt til 3. juni. Familien hadde i alle år feiret hans fødselsdag den 13. juni. En annen hadde funnet at dødsdatoen på en oldemor slett ikke stemte med det som sto gravsteinen. Det er derfor en god regel at man prøver å finne to uavhengige kilder til hver viktig opplysning. Når vi presiserer at kildene må være uavhengige, så er det fordi noen kilder er eller kan være direkte avskrift av andre. F.eks. er den fødselsdatoen vi finner ved konfirmasjonen, ofte en avskrift av kirkebokas registrering ved dåpen.  

Når dette er sagt, må det legges til at kirkebøkene er temmelig sikre kilder når det gjelder fødsels- og dødsdatoer. Og enda sikrere når det gjelder vielsesdatoer.

Det blir selvsagt viktigere å ha flere uavhengige kilder til én opplysning når man ikke finner noen primærkilde til opplysningene. Hvis man f.eks. etter iherdig leting etter en fødselsdato ikke finner dåpen i kirkebøkene. Da må man evt. klare seg med det som står i kirkebøkene ved andre kirkelige handlinger eller i folketellingene. Vær da forberedt på at du kanskje må nøye deg med fødselsår. Det var først i 1910 man begynte å registrere fødsedatoen til alle innbyggerne. Da denne ble tilgjengelig i 2010, var det mange som straks sjekket hva de kunne finne om sin nærmeste familie. Da viste det seg at det var uventet mange feil i disse fødselsdatoene. 

Før eller senere vil du oppleve at det er uoverensstemmelse mellom to kilder. Det kan f.eks. være at en person er oppgitt med en alder på 60 år i folketellingen fra 1865 (altså født ca. 1805) og en alder på 69 år ved begravelsen i 1870 (altså født ca. 1801). Da må du foreta en vurdering av kildene og evt. velge den kilden du stoler mest på. En bedre løsning kan imidlertid være å skrive "født ca. 1803". I begge tilfelle, er det viktig å skrive ned en kort merknad om denne uoverensstemmelsen og evt. hvordan du har resonnert. I slektsprogrammene er det egne merknadsfelt som bl.a. kan brukes til slike opplysninger.

Bilder etc.

Til slutt i denne stubben vil jeg minne om at slektsgransking ikke er bare navn og hendelser. Når man først har begynt å samle opplysninger om anene, vil man ofte komme over fotografier eller andre bilder av en del av personene man har arbeidet med. Jeg synes det hører med til faget å ha gode systemer for digitalisering og arkivering av familiebilder. Det kan dreie seg om portretter, gruppebilder, bilder av hus og steder. Noen bilder er direkte relatert til en enkelt person mens andre er knyttet til flere personer eller en hel slektsgren. Hvis bildene lagres på en PC, må man huske at det er helt nødvendig å sikre seg at de opplysningene man har om personer, steder, tidspunkt da bildene ble tatt osv. blir knyttet til det enkelte bildet på en sikker måte. Det finnes både bildeprogrammer for PC og skybaserte løsninger. Slektsprogrammene har også løsninger for bilder, men man kan få noen utfordringer hvis man skal skifte slektsprogram. Det kan derfor være en god løsning at selve bildefilene er lagret i et eget system på PCen og at slektsprogrammene benytter seg lenker til de enkelte filene.

Det som er sagt om bilder gjelder langt på vei også andre ting som har med slekten å gjøre. Jeg tenker da på kopi av dåpsattester og andre dokumenter, gamle brev, intervjuer med eldre i familien som er skrevet ned, lydopptak osv. Å samle slike ting som gjelder egne aner, kan være en givende del av slektsgranskingen. Kanskje har du en gammel sølvskje som din oldemor eide eller en stol som din bestefar snekret. Ta bilder av disse tingene og skriv ned det du vet om dem. Hvis ikke du gjør det vil kanskje senere generasjoner ikke vite noe om tingenes historie.

Artikkelforfatter er Knut Bryn