Vi som driver med slektsforskning, har alltid vært avhengige av kildekritikk. Vi har fordelen av å være kildekritiske og godt vant med å håndtere mange slags kilder.

Men i dag møter slektsforskere en ny type utfordring. Stadig flere kilder vi bruker er ikke bare digitaliserte, men også bearbeidet, tolket eller direkte skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

Enten vi arbeider med kirkebøker, skifteprotokoller, folketellinger eller muntlige kilder, må vi nå også spørre om innholdet er menneskeskapt eller maskingenerert. Dette endrer ikke behovet for kildekritikk. Det skjerper det.

Fra arkivkilde til syntetisk fremstilling

Mange av oss bruker i dag KI-baserte verktøy, ofte uten å tenke over det. Håndskrevne kirkebøker blir transkribert automatisk. Store databaser foreslår familierelasjoner. Nettbaserte tjenester lager ferdige slektstrær, biografier og historiske sammendrag. Bilder blir fargelagt, forbedret eller rekonstruert. Resultatet kan fremstå ryddig, sammenhengende og overbevisende.

Problemet er ikke at disse verktøyene finnes. Problemet oppstår når det blir uklart hva som faktisk er en kilde, og hva som er en tolkning, en sannsynlighetsberegning eller en ren generering. Når KI-skapt innhold presenteres uten tydelig kildeangivelse eller metodebeskrivelse, utfordres grunnleggende prinsipper i slektsforskningen.

Klassisk kildekritikk fortsatt gyldig

Kildekritikk er ikke et nytt krav som følge av kunstig intelligens. Den historiske metoden ble utviklet nettopp for å håndtere upålitelige, motstridende og interessestyrte kilder.

Allerede på 1800-tallet formulerte Leopold von Ranke kravet om kritisk lesning av samtidige kilder. I nordisk sammenheng videreutviklet Curt Weibull en strengere kildekritikk der nærhet i tid, primærkildenes forrang og skepsis til tradisjonsstoff stod sentralt.

Disse prinsippene er fullt anvendelige i dag. Det som har endret seg, er at vi oftere møter ferdig bearbeidede fremstillinger der forbindelsen til primærkildene er svak eller skjult. KI gjør det enklere å produsere tekster og strukturer, men vanskeligere å se hvordan de faktisk er blitt til.

Hva er egentlig en KI-kilde?

Kunstig intelligens er i seg selv ikke en historisk kilde. Den er et verktøy som bearbeider eksisterende data og skaper nye representasjoner.

Likevel møter slektsforskere i praksis det som kan kalles KI-kilder. Det kan være automatisk genererte slektstrær, sammenfattede personbiografier, transkriberte dokumenter eller illustrasjoner som gir inntrykk av historisk autentisitet.

Felles for disse er at de ofte mangler tydelig forfatter, eksplisitt metode og presise henvisninger til originale kilder. Dermed brytes et grunnleggende krav for at vi skal kunne kontrollere opplysningene. Når vi ikke kan følge sporet tilbake til arkivet, vet vi heller ikke hvor sikkert innholdet er.

Sårbare områder i slektsforskning

Noen deler av slektsforskningen vår er særlig utsatte i møte med KI:

• Automatiske personkoblinger: KI-systemer er gode til å finne mønstre, men dårlige til å forstå historisk kontekst. Personer med samme navn, overlappende tidsrom og geografisk nærhet kan bli slått sammen uten at det finnes dokumentasjon for slektskap. Slike feil kan spre seg raskt når de deles videre som ferdige slektstrær.
• Transkripsjon av håndskrevne kilder: Dette er et risikoområde. KI kan spare tid, men feiltolker ofte bokstavformer, navn og gårdsnavn. Uten menneskelig kontroll kan feil bli stående som fakta.
• Multimodale uttrykk: Bilder, kart og fortellinger, som er skapt eller forbedret med KI, kan virke overbevisende, men gir ofte en historisk tolkning uten kildegrunnlag. Visuell troverdighet kan ikke erstatte dokumentasjon.

Slik møter vi KI-kildene kritisk

En særlig utfordring med KI-skapt innhold er måten det presenteres på. Språket er ofte sikkert, strukturert og autoritativt, mens usikkerhet og forbehold tones ned. Dermed kan feil oppfattes som sannheter, og når de først er publisert, kan de bli sekundærkilder for nye arbeider.

Dette stiller nye krav til slektsforskere. Det er ikke lenger nok å spørre om en opplysning finnes på nettet. Spørsmålet må være hvordan den er blitt til, og om den kan kontrolleres i uavhengige primærkilder som blant annet kirkebøker og folketellinger.

I praksis betyr dette at vi må være tydeligere og mer bevisste når vi vurderer kilder. Noen enkle, men grunnleggende spørsmål kan være til hjelp:

Hvem har produsert denne fremstillingen? Et menneske, en institusjon eller et KI-system? Hvilke originale kilder bygger den på? Er opplysningene etterprøvbare i arkivmateriale? Skiller fremstillingen tydelig mellom dokumenterte fakta og antakelser? Er bruken av kunstig intelligens åpent gjort rede for?

Dersom disse spørsmålene ikke kan besvares, bør materialet behandles med stor forsiktighet.

Muligheter og ansvar

Kunstig intelligens representerer store muligheter for slektsforskning. Den kan åpne arkiver, effektivisere arbeidsprosesser og gi nye innganger til historisk materiale. Samtidig forsterker den behovet for kritisk vurdering. Kildekritikk er ikke et hinder for ny teknologi, men en forutsetning for å bruke den faglig forsvarlig.

Slektsforskning bygger på tillit til kildene, til metoden og til forskeren. Når vi tar i bruk KI-verktøy, må vi stille de samme spørsmålene som alltid har vært grunnleggende i historiefaget og i vårt eget arbeid: Hvor kommer dette fra? Hvem har laget det? Hvordan vet vi at det stemmer? Først da kan vi forvalte tilliten med den bevisstheten teknologien krever.

Kildekritikk i praksis – slik vurderer du kilder på nett

1. Prioriter originalmateriale og dokumenter sporbarhet

Når du finner informasjon på nettet, spør alltid: Hvor kommer denne opplysningen fra? Finnes den i originalkilden? Er det tydelig hvordan nettressursen bygger på primærkilder?

Skriv alltid inn nettadressen og dato du hentet den, og noter hvilke originalkilder som er brukt, for eksempel kirkebokside, folketelling eller skifteprotokoll. Hvis en nettressurs ikke angir kildegrunnlag, bruk den bare som utgangspunkt for videre søk i arkivet.

2. Søk alltid etter originalkilden først

Det du finner i et KI-generert eller automatisk transkribert sammendrag må ikke brukes som eneste kilde. Søk opp originalen i arkivportaler som for eksempel Digitalarkivet, last ned bilde av originalen og noter referansen. Noter nøyaktig hva som stemmer eller ikke stemmer med den automatiske transkripsjonen.

3. Vær tydelig om metode og kildebruk

Etter hver opplysning, skriv kort hvordan du fant den. For eksempel: «Fødselsdato funnet i kirkebok 1812, Skien prestegjeld, s. 45 (Digitalarkivet), transkripsjon kontrollert mot originalbilde.» Hvis informasjonen kommer fra en KI-basert tjeneste, noter dette tydelig og beskriv hvilken rolle KI har hatt.

4. Still fem kildekritiske spørsmål

Før du bruker en nettopplysning, svar på disse:

1. Hvem er forfatteren eller produsenten? Er det en person, en institusjon, et KI-system? Er denne kilden allment respektert og referert til?
2. Hvilke originale dokumenter ligger til grunn? Er det angitt klart og etterprøvbart?
3. Er opplysningene etterprøvbare i andre kilder?
4. Er dette dokumentasjon, tolkning eller sannsynlighet? KI gir ofte sannsynlighetsbaserte anbefalinger, det er ikke det samme som dokumentasjon.
5. Er KI-bruken eksplisitt gjort rede for? Hvis nei, søk originalkilden.

5. Kontroller automatisk transkribert tekst

Automatiske transkripsjoner kan være nyttige for søk, men de feiltolker ofte navn, steder og årstall. Sjekk alltid transkripsjonen mot originalbildet, noter avvik og korriger i eget forskningsgrunnlag. Unngå å kopiere transkripsjonen ukritisk inn i slektstre eller publikasjoner.

6. Dokumenter avvik og usikkerheter

Hvis du ikke kan finne primærkilden, eller opplysningen er usikker, merk dette tydelig. Skriv for eksempel: «Antatt forbindelse basert på alder og geografi, ikke funnet i kirkebok.» Forklar hvorfor du vurderer en opplysning som sannsynlig, og hvilke kilder som mangler.

7. Bruk nettverkets kollektive kunnskap kritisk

Nettforum, fritt delte slektstrær og KI-baserte forslag kan gi gode ideer, men de er ikke automatisk sannheter. Bruk slike forslag som hypoteser, ikke bevis. Etterprøv alltid forslagene i originalkilder. Diskuter usikkerheter med andre slektsforskere, men vær tydelig på hva som er dokumentasjon.

8. Bilder og visuelle fremstillinger kan være tolkninger

Fargelagte gamle fotografier eller automatisk genererte kart gir estetisk verdi, men de er ikke kilder. Bruk slike fremstillinger illustrativt, ikke som faktadokumentasjon. Angi klart hva som er originalt og hva som er KI-bearbeidet.