Slektens betydning før og nå

Våre norrøne aner var minst like opptatt av slekt som vi er i dag. Den islandske "Landnåmabok" som ble skrevet for rundt 900 år siden, er et eksempel på dette. Den handler om de 425 første menn og kvinner som bosatte seg på Island. Boka forteller om deres familiebakgrunn og deres etterkommere, i alt 3000 personer fra sagatiden er nevnt. Landnåmabok er av uvurderlig betydning for islandske slektsforskere.

Mens vi er på Island må jeg også nevne "Islendingabok" som ble skrevet på samme tid av presten Are Frode Torgilsson. Her får vi blant annet vite at Are var tipp-tipp-tipp-oldebarn av en av landnåmsmennene, – nemlig Olaf Torsteinsson. Men Are forteller mer om slekten sin. Han ramser opp sine forfedre på manns-siden i imponerende trettisju ledd! Denne anelisten holder selvfølgelig ikke de kvalitetsmål som vi forventer av en slik stamtavle i dag. Men den forteller oss noe annet, – nemlig at våre norrøne forfedre var veldig opptatt av slekt.

Slektens betydning før i tiden

Vi sier gjerne at det norrøne samfunnet var et ættesamfunn. Det gjaldt selvfølgelig ikke bare på Island, men også i Norge. Hvilken slekt man tilhørte, spilte en stor rolle for den enkeltes liv. Dette kunne gjelde velstand og makt, hvilke ektefeller som var aktuelle for barna osv. Ætten ga også trygghet for liv og helse. Til gjengjeld ble det forventet at du skulle bidra til ættens ære og innflytelse i samfunnet.

Det er naturlig at man i et slikt samfunn var opptatt av å holde rede på hvem man stammet fra og hvem man var i slekt med, – i alle fall de som hadde hederlige og mektige kvinner og menn blant sine aner. Hvis vi skuer rundt oss i verden, så ser vi at mange kulturer har elementer av slike ættesamfunn fortsatt. Dette ser vi også i en del innvandrermiljøer. Slekten,eller storfamilien, spiller en stor rolle for hvordan den enkelte forholder seg til samfunnet rundt seg.

Slektens betydning i dagens moderne samfunn

Men i dagens moderne samfunn er det vel ikke mye igjen av dette? Nei, kanskje ikke. Hvilken slekt man tilhører, spiller jo ingen rolle i våre dager for hvem man velger til ektefelle og i liten grad for yrkesvalg og karriere. Men familiebakgrunnen kan fortsatt spille en viss økonomisk rolle for den enkelte. En helt annen ting er at familien for de fleste også i dag gir en følelse av tilhørighet og en trygghet på det sosiale planet. Aud Mikkelsen Tretvik tar i sin artikkel om "Individ, slekt og lokalsamfunn" opp dette spørsmålet om hva slektskap betyr i dag. Konklusjonen er at slekten ikke har den samme betydning som tidligere, men at det nettverket slekten representerer, fortsatt spiller en viss rolle, – kanskje noen nye roller?

Slektskap i lovverket

I dette tilbakeblikket på hva slekt har betydd i gamle dager, må jeg også legge til litt om de juridiske sidene ved slektskap. Odelsloven og arveloven er gode eksempler på lover der slektsforhold spiller en helt sentral rolle. Dette er svært gamle lover der grunntrekkene har vært uforandret helt fra 1200-tallet, og tekstene som ble formulert da, var basert på lover som var enda eldre. Et visst kjennskap til disse lovene er nyttig for slekstforskere. I mange sammenhenger kan dette være avgjørende for forståelsen av hva gamle kilder kan fortelle oss.

I tidligere tider var det meget strenge forbud mot ekteskap mellom slektninger. I middelalderen gjaldt forbudet helt til 7. slektsledd! Syvmenninger hadde altså ikke lov til å gifte seg med hverandre. Da gjaldt det å ha god oversikt over slekten!

I nyere tid ble kravene mer overkommelige. Lovene som gjaldt fra 1600-tallet og framover, ga forbud mot ekteskap mellom tremenninger og nærmere slektninger. Mer fremmed for oss enn dette, er at en enke eller enkemann ikke hadde lov til å gifte seg med nære slektninger av den avdøde ektefellen. Disse forbudene var riktignok ikke absolutte. Det gikk an å søke om dispensasjon. Dette er nyttig å vite for oss slektsforskere, for opplysninger om slike tillatelser kan man finne i kirkebøkene. Man kan også være heldig å finne flere detaljer om slektskap i slike saker i kirkeregnskaper og andre kilder.

Reglene om forbudte ekteskap gjaldt også for det som ble kalt leiermål. På den tiden jeg her snakker om, var det forbud mot sex utenfor ekteskapet, og den straffen man kunne få for dette, var avhengig av hvor graverende forholdet var. Var de to i slekt ble straffen strengere, og jo nærmere slektskap desto hardere straff. Ett eksempel: Johannes Sønnesyn i Hafslo gikk i 1730 til sengs med en søster av kona si. Begge ble dømt til døden. Johannes slapp likevel unna. Han klarte å grave seg ut av arresten og forsvant.

Systematisk slektsforskning fra 1700-tallet

Folk har altså vært opptatt av slektsskapsforhold i lang tid, men våre forfedre drev ikke nødvendigvis med slektsforskning slik vi tenker på det i dag. Holder vi oss til norske forhold, må vi fram til 1700-tallet før vi kan snakke om ordinær slektsforskning. Da ble det nemlig utgitt noen få slektsbøker som var resultat av mer systematisk innsamlingsarbeid. Med slektsbøker tenker jeg da på bøker som i hovedsak tar for seg én eller noen få slekter. Utover på 1800-tallet kom det en rekke slike bøker. Jeg gjorde et søk i en stor biblioteksdatabase og fant at de hadde 15 slektsbøker utgitt før 1850. Fra tidsrommet 1850 til 1900 hadde de 228 bøker.

Disse tallene er sikkert ikke helt noe nøyaktig mål på produksjonen, men gir i alle fall en indikasjon på utviklingen.

Slektsbøker

Slektsbøkene er bygget opp på litt forskjellig måte, men de har stort sett det til felles at de inneholder nøkkelopplysninger og noen biografiske opplysninger om en rekke personer som er i slekt med hverandre. De fleste bøkene har hovedfokus på bærere av et spesielt etternavn. Blant bøkene som på 1800-tallet dominerer navn som Meidell, Wulfsberg, Koren, Backer osv. Altså typisk borgerlige navn.

Etter 1900 har det imidlertid kommet en rekke slektsbøker som gjelder mer vanlige slekter. I dag finnes det flere tusen slektsbøker. Denne litteraturen er selvsagt nyttig for mange slektsgranskere, men det kan være vanskelig å vite hvor det nyttige finnes. Hvis man støter på en familie som hadde faste slektsnavn på 1800-tallet eller tidligere, kan det likevel være en god idé å undersøke hva som finnes av litteratur.

Da gjelder det å søke i bibliotekenes databaser eller se om man kan finne noen referanser på nettet. Det er forresten verdt å merke seg at Christian Scheel har laget en omfattende oversikt over slektslitteratur på sine nettsider. 

Bygdebøker

Den andre typen slektslitteratur jeg vil si noe om, er bygdebøkene. De første bygdebøkene kom for vel 100 år siden. I mellomkrigstiden etablerte denne sjangeren seg i den lokalhistoriske litteraturen og begynte å nærme seg en felles form. Det utvalget av bygdebøker vi har i Norge i dag, er meget omfattende. Jeg tror knapt det er noe annet land som har en så god dekning av lokalhistorisk litteratur som bygdebøkene utgjør. 

Biografisk litteratur m.m.

Til slektslitteraturen regner vi også en tredje type bøker. Det er forskjellig former for biografiske oversikter. Så tidlig som i 1784 ble det trykket et "Forsøg til en Præste-Historie eller nogenlunde Efterretning om Biskopperne og Præsterne i Bergens Bye og Stift". Senere har det kommet en rekke slike biografiske oversikter over ulike yrkesgrupper, som f.eks. "Norges leger", "Trondhjems Guldsmeder", "De norske jernbaner og deres personale" osv. Disse bøkene inneholder først og fremst opplysninger om livsløp eller yrkesliv til enkeltpersoner, men mange har også stoff om hovedpersonenes nærmeste familie.

Til denne typen oppslagsverk kan vi også regne bøker som inneholder navnelister eller utdrag av individinformasjon i forskjellige gamle dokumenter. Som eksempler kan nevnes, "Skattematrikkelen fra 1647", "Militær utskriving frå Bergens stift under Store nordiske krig", "Tollere gjennom 300 år", "Rentekammerets Norske Bestallinger". Den siste er en svært innholdsrik oversikt over alle statlig ansatte i Norge i perioden 1660-1814. En del av denne bokfloraen er for øvrig lagt ut på nettet til glede for flere brukere.

Tidsskrifter

Til slutt i denne gjennomgangen må jeg nevne de personal- og slektshistoriske tidsskriftene. Så tidlig som i 1840 kom "Tidsskrift for den norske Personalhistorie". Riktignok utkom dette tidsskriftet bare i sju år, men flere tidsskrifter kom senere. I 1906 begynte utgivelsen av "Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie". 10 år senere ble dette avløst av "Norsk Slektshistorisk Tidsskrift". Dette tidsskriftet har nå utkommet i mer enn 80 år og inneholder opplysninger om mer enn 60.000 personer. Tidsskriftet holder nå en vitenskapelig standard og kan kanskje virke litt tungt å lese for en fersk slektsforsker. Samme forening utgir også tidsskriftet "Genealogen" som har kortere og som regel litt lettere tilgjengelige artikler. Foreningen DIS-Norge, Slekt og Data utgir også et tidsskrift. Det inneholder mye stoff om slektsgransking, men ikke så mange artikler om enkeltslekter.

Om artikkelforfatteren:

Artikkelen er skrevet av Knut Bryn og første gang brukt som en del av forelesningene til slektsforskningsstudiet til Høgskulen i Volda som ble arrangert i samarbeid med Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening.