Fra slektstre til slektshistorie

I et klassisk slektstre er antall opplysninger om hver enkelt person gjerne barbert ned til et minimum, som navn, yrke og dato og sted for fødsel og død.

I arbeid med slektshistorie er vi selvsagt interessert i andre detaljer om livsløpet også. Nesten alt vi kommer over av opplysninger i kildene, kan ha interesse: bosteder, utdanning, yrker, verv og hendelser som konfirmasjon, ulykker og så videre. Dessuten er forskjellige navn som personen har brukt i kildene nyttig å få med.

I dette fiktive eksempelet tar vi utgangspunkt i personene i dette slektstreet:

Proband:
1. Ole Jacob Haug. Født 1.12.1895 i Arendal. Død 17.7.1947 i Arendal. Blikkenslager.​

Andre generasjon​:
2. Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftsarbeider.​
3. Anne Katrine (Annikken) Næss. Født 4.5.1861 i Gjerstad, Aust-Agder. Død 2.12.1927 i Arendal.​

Tredje generasjon:​
4. Peder Monsen Bråten. Født 1.2.1825 i Lunner, Oppland. Død 1.4.1902 i Norderhov. Husmann og veiarbeider.​
5. Karen Simonsdatter. Født ca. 1827. Død 3.7.1890 i Norderhov.​
6. Hermund Jonsen Nes. Født 8.11.1833 i Tvedestrand. Død 17.2.1891 i Arendal. Jernverksarbeider, skipsverftarbeider. ​
7. Susanne Olsdatter. Født 27.4 1833 i Arendal. Død 2.2.1865 i Gjerstad, Aust-Agder.

Vi tenker oss at vi fant følgende opplysninger om Jacob Haug:

• Kirkebok ved dåpen: Foreldrene bodde på plassen Bråten under Haug.​
• Folketelling fra 1865: Familien bodde fortsatt på Bråten​.
• Folketelling fra 1875: Jacob Haug bodde i Strømsø, Drammen. Yrke: Bjelkehugger​.
• Kirkebok ved vielsen: Jacob Pedersen bodde i Arendal. Yrke: Tømmermann ved Vågens verft​.
• Folketelling fra 1900: Jacob Haug bodde i Vågen, Arendal. Yrke: Skipsverftarbeider​.
• Folketelling fra 1910: Jacob Haug bodde i Kirkeveien 45 i Arendal.​
• En gammel tante forteller at det var Jacob som bygget huset i Kirkeveien 45.​

Med disse opplysningene ser vi konturene av et livsløp. (Her kan du lese mer om navn og oppkallingsregler). 

Teksten i et slektshefte om Jacob Haug kan for eksempel se slik ut:

Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen.​ Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv ha bygget.

Fra personnivå til familierelasjoner

Til nå har vi konsentrert oss om det vi kan kalle nøkkeldata på personnivå. Slektsforskere har naturlig nok flere utfordringer enn det å identifisere enkeltpersoner. Vi er også avhengig av å kunne dokumentere familierelasjonene, og da særlig relasjonen mellom foreldre og barn. Ved en bredere presentasjon av Jacob Haug tar vi med opplysninger om de familierelasjonene som vi ikke tok med i første omgang. 

I en slektsbok kan det for eksempel se slik ut:

Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen. Sønn av Peder Monsen Bråten (1825-1902) og  Karen Simonsdatter (ca 1827-1890).​ Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv ha bygget.​ Gift med Anne Katrine (Annikken) Næss (1861-1927) fra Gjerstad i Aust-Agder. De fikk sønnen Ole Jacob (1895-1947).​

Artikkelforfatter: Artikkelen er basert på en artikkel skrevet av Knut Bryn.