Sperrefrister i slektsforskning

Av personvernhensyn opererer Arkivverket med sperrefrister på de ulike kildene de har i arkivene sine. Informasjonen om de ulike sperrefristene under er hentet fra Digitalarkivet. En god alternativ kilde til å finne informasjon om personer som har levd i nyere tid er gravminnebasen til Slekt og Data. 

• 60 års sperrefrist er hovedregelen for sensitive personopplysninger og forretningshemmeligheter. Det er da opplysningens alder man snakker om. Siden svært mange offentlige arkiver inneholder personopplysninger, må du altså være forberedt på at det kan ligge innsynsbegrensninger på materiale yngre enn 60 år. De fleste arkiver eldre enn 60 år er åpne for bruk.
   
• 80 års sperrefrist kan gjelde taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver. Riksarkivaren gjør vedtak om dette i hvert enkelt tilfelle.
   
• 100 års sperrefrist gjelder for eksempel opplysninger i adopsjons- og barnevernssaker. Fristen gjelder også statistisk grunnlagsmateriale med personopplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven, som for eksempel folketellingene.

Her kan du lese mer om hvilke lover som regulerer sperrefrister og opphør av taushetsplikt. 

Merk at det ofte er det vanskelig å skille dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger fra dokumenter som er offentlig tilgjengelige. Når Riksarkivet vet at det finnes taushetsbelagte opplysninger i et materiale, kan det derfor bli satt sperrefrister på hele arkivbokser, serier eller arkiv. 

Derfor kan være kirkebøker sperret i 100 år

Ved juridisk adopsjon skal adoptivforeldre, ikke biologiske foreldre stå på fødselsattester, i kirkebøker ved giftermål osv. Men dersom barnet ikke var adoptert ved dåpen vil biologiske foreldre framkomme av de kildene som er nedskrevet der, men med påtegnelser. Dette er grunnen til at en del kirkebøker er sperret med 100 år.

Sperrefrister i søkbare kirkebøker

Digitalarkivet kan ikke legge ut søkbare opplysninger om levende personer, og opererer derfor med strengere grenser for transkriberte (søkbare) kirkebøker. For skanna kirkebøker der informasjonen ikke er søkbar, er det andre sperrefrister.

• Døpte til og med 1920.
• Konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935).
• Vielser til i dag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser.
• Dødslistene kan legges ut helt fram til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende. blir fjernet før utlegging på nyere lister.

Sperrefrister for skanna kirkebøker

Arkivverket endret reglene fra og med 23. februar 2023 for hvilke opplysninger som kan vises fra skanna kirkebøker på Digitalarkivet. Dette er gjort for å følge gjeldende lovverk for personvern og nettpublisering. Endringene gjelder alle skanna kirkebøker på Digitalarkivet. De nye sperrereglene innebærer at noen kirkeboksider som tidligere har vært sperrede, nå er åpnet, og at noen kirkeboksider som tidligere har vært åpne, nå er sperret. Endringene kan oppsummeres slik:

• Konfirmerte er sperret i 86 år. Tidligere var konfirmerte sperret i 100 år fra og med 1935. Endringene medfører derfor at konfirmerte 1935 og 1936 umiddelbart har blitt fritt tilgjengelige, og at en ny årgang vil bli tilgjengelig ved hvert årsskifte. Med de gamle sperrereglene ville konfirmerte 1935 først blitt tilgjengelige 1. januar 2036.
• Trolovede og viede, inkludert borgerlig viede, er fritt tilgjengelige til og med 1949. Fra og med 1950 er disse kategoriene sperret i 82 år. Endringene medfører en innstramming, fordi disse kategoriene har vært fritt tilgjengelige i skanna kirkebøker publisert 2005–15, mens de har vært sperret i 60 år i skanna kirkebøker publisert siden 2016.
• Innflyttede og utflyttede er sperret i 100 år. Endringene medfører en innstramming, fordi disse kategoriene tidligere har vært fritt tilgjengelige. Kirkebøker fra de siste 100 år inneholder imidlertid nesten ikke flyttelister, så endringen betyr lite i praksis.
• Innmeldte i statskirken og utmeldte av statskirken er sperret i 100 år. Endringene medfører en innstramming, fordi disse kategoriene før har sperret i 60 år.

For øvrige listetyper i de skanna kirkebøkene er det ingen endringer. Da er det disse reglene som gjelder:

• Fødde og døpte tilgjengelig til og med 1929 – 100 års klausul fra og med 1930.
• Døde, begravde og dødfødte – 80 års klausul når dødsårsak er med, ellers ingen sperring.
• Lister om dissentrer – 60 års klausul.

Folketellinger

For statlige folketellinger er sperrefristen 100 år. De kommunale folketellingene inneholder ikke like mange opplysninger og her er sperrefristen 60 år. Om du er usikker på hvilke regler som gjelder for kilden du skal lete i, kan et søk på Arkivportalen være nyttig. Her ser du om kilden er sperret for innsyn eller ikke.

Sensitive personopplysninger

Datatilsynet definerer følgende som sensitive personopplysninger: Opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger.

Kilde: Arkivverket