Før du starter

Før du starter med slektsforskning, er det lurt å sette seg noen mål om hva du vil lete etter. Noen vil finne slekt så langt tilbake i tid som mulig, andre vil finne flest mulig slektninger, og enkelte igjen ønsker å fortelle mest mulig om en eller et fåtall personer.

Det er gjerne to hovedmåter å drive slektsforskning på:
1. Starte i nåtiden og følge slekten bakover i tid.
2. Starte i fortiden og følge slekten framover mot vår egen tid.

Det er som regel enklest å starte i nåtiden og følger slekten bakover i tid, og mange nybegynnere begynner med det. Når du har bestemt deg for hvilken del av slekten du vil se på, har du nye valg:

• Lage et slektstre med rene personalia som fødselsdato, dåp, vielser, begravelser eller tilsvarende hendelser uten noe mer beskrivelse.
• Eller finne ut mest mulig om et mindre antall personer.  

Vi råder deg til å ikke gape over for mye på en gang. For å komme i mål, er det viktig å legge lista passe høyt og heller bygge ut informasjonen gradvis. 

Samle opplysningene dine

Når du har kommet igang, vil du fort føle behov for å samle og systematisere det du finner. Det klassiske målet for en slektsforsker er å sette opp et slektstre med egne eller andres slektninger. I vår tid blir dette stort sett gjort digitalt. Det kan være store oversikter med et tosifret antall generasjoner eller det kan være et enkelt diagram med bare tre-fire generasjoner.

Under ser du et eksempel på et klassisk slektstre:

Koble personene til hverandre  

Personen som er utgangspunktet for slektstreet, kaller vi en «proband».

Et system som ofte blir brukt for å sette opp et slektstre er det vi kaller Stradonitz' system. Prinsippet er kort fortalt at probanden, altså den personen som er utgangspunktet for treet, er person nummer 1. Probandens far er nummer 2 og moren er nummer 3. For hver generasjon fordobles i prinsippet antall personer, og uansett hvilken person du ser på, så vil faren ha dobbelt så høyt nummer som i generasjonen før og moren nummeret etter.

Eksempel på et slektstre med fiktive personer etter Stradonitz' system:

Proband:
1. Ole Jacob Haug. Født 1.12.1895 i Arendal. Død 17.7.1947 i Arendal. Blikkenslager.​

Andre generasjon​:
2. Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftsarbeider.​
3. Anne Katrine (Annikken) Næss. Født 4.5.1861 i Gjerstad, Aust-Agder. Død 2.12.1927 i Arendal.​

Tredje generasjon:​
4. Peder Monsen Bråten. Født 1.2.1825 i Lunner, Oppland. Død 1.4.1902 i Norderhov. Husmann og veiarbeider.​
5. Karen Simonsdatter. Født ca. 1827. Død 3.7.1890 i Norderhov.​
6. Hermund Jonsen Nes. Født 8.11.1833 i Tvedestrand. Død 17.2.1891 i Arendal. Jernverksarbeider, skipsverftarbeider. ​
7. Susanne Olsdatter. Født 27.4 1833 i Arendal. Død 2.2.1865 i Gjerstad, Aust-Agder.

I dette eksempelet er nummer 6 og 7 far og mor til person nummer 3; Annikken Næss. Dette nummereringssystemet gjør det lettvint å klatre opp og ned i slektstreet hvis man vil følge en bestemt gren.

Etterslektstavlene

En annen form for slektstavler er etterslektstavlene. Som navnet antyder, er utgangspunktet for slike tavler en enkelt person eller et par, og hensikten er å gi en oversikt over etterkommerne etter disse.

De fleste slektsbøker er i prinsippet satt opp som etterslektstavler. Man begynner med den første personen som begynte å bruke et bestemt etternavn, eller kanskje den første i familien som bosatte seg på et bestemt sted, og følger så generasjon etter generasjon oppover mot vår tid.

Hvis utgangspersonene levde på 1700-tallet eller tidligere, kan arbeidet med en etterslektstavle være ganske krevende, i alle fall hvis man har som mål å få med alle etterkommerne. Man vil nemlig oppleve at en god del etterkommere tilsynelatende forsvinner ut i det ukjente. Enten er de døde som unge eller de har flyttet til andre kanter av landet eller verden. I en etterslektstavle vil det forøvrig være mange personer som ikke har etterkommere. Slik er det naturlig nok ikke i slektstrær.

Kombinert slektstavle

Vi må også nevne en tredje form for slektstavle. Den er for eksempel aktuell ved slektstevner der søskenbarn eller tremenninger møtes for å markere sitt felles opphav. Da vil slektstavler som kombinerer forfedre med etterkommere være aktuelt.

Hovedpersonene er for eksempel arrangørenes felles oldeforeldre. En oversikt over etterkommerne og hvordan de er i slekt med hverandre, vil alle ha glede av. Men i tillegg vil mange være interessert i å få vite litt om bakgrunnen til hovedpersonene.

Registrer nøkkeldata om personer

I et klassisk slektstre er antall opplysninger om hver enkelt person barbert ned til et minimum, og i tillegg til navnet består dette minimum av tid og sted for fødsel og tid og sted for død.

Det er flere grunner til at akkurat disse opplysningene er så viktig for slektsforskere, men vi pleier å si at denne informasjonen fungerer som en slags personnummer. Vi vil ofte støte på at to personer som bodde samme sted, kunne ha samme navn. Men sannsynligheten for at de i tillegg var født på samme dato, ikke minst døde samtidig, må kunne regnes som mikroskopisk.

Fødsel og død markerer begynnelsen og slutten på et livsløp. I arbeid med slektshistorie er vi selvsagt interessert i andre detaljer om livsløpet også. Nesten alt vi kommer over av opplysninger i kildene, kan ha interesse: bosteder, utdanning, yrker, verv og hendelser som konfirmasjon, ulykker og så videre. Dessuten er forskjellige navn som personen har brukt i kildene nyttig å få med.

For Jacob Haug kan vi tenke oss at vi fant følgende opplysninger:

• Kirkebok ved dåpen: Foreldrene bodde på plassen Bråten under Haug.​
• Folketelling fra 1865: Familien bodde fortsatt på Bråten​.
• Folketelling fra 1875: Jacob Haug bodde i Strømsø, Drammen. Yrke: Bjelkehugger​.
• Kirkebok ved vielsen: Jacob Pedersen bodde i Arendal. Yrke: Tømmermann ved Vågens verft​.
• Folketelling fra 1900: Jacob Haug bodde i Vågen, Arendal. Yrke: Skipsverftarbeider​.
• Folketelling fra 1910: Jacob Haug bodde i Kirkeveien 45 i Arendal.​
• En gammel tante forteller at det var Jacob som bygget huset i Kirkeveien 45.​

Med disse opplysningene ser vi konturene av et livsløp. Dette er nyttig av to ulike grunner. For det første kan vi bruke dette i teksten til et slektshefte eller en nettpresentasjon av familien hvis vi har dette som mål.

Teksten i et slektshefte om Jacob Haug kunne for eksempel se slik ut:

Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen.​ Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv ha bygget.

Vi har også en annen nytte av å samle flere opplysninger om en person enn det som strengt tatt er nødvendig for identifiseringen. La oss si at det en dag dukker opp andre opplysninger om en person som heter Jacob Haug. Vi vil da gjerne da gjerne vite om dette er den samme Jacob. Jo flere opplysninger du har om de to personene, jo lettere er det å svare på dette.

En annen situasjon som slektsforskere ofte kommer ut for, er at vi har navnet på en person og noen få andre opplysninger, men står fast når det gjelder harde fakta om fødsel og død. Jo flere opplysninger vi har om deler av livsløpet, desto lettere er det da å komme på sporet etter det vi mangler.

Finn svar på spørsmål

Til nå har vi konsentrert oss om det vi kan kalle nøkkeldata på personnivå. Slektsforskere har naturlig nok flere utfordringer enn det å identifisere enkeltpersoner. Vi er også avhengig av å kunne dokumentere familierelasjonene, og da særlig relasjonen mellom foreldre og barn. Vi husker at opplysninger om tid og sted for fødsel og død utgjorde en slags ID for den enkelte person. For de nevnte familierelasjonene er vi rett og slett ute etter svar på disse spørsmålene:

• Hvem er mor?
• Hvem er far?
• Hvem er ektefelle/partner?
• Hvem er barna?

Hvordan kan vi få svar på disse spørsmålene?

Så lenge vi arbeider med personer som ble født etter midten av 1800-tallet, er dette som regel ganske enkelt. Svaret vil i de aller fleste tilfeller finnes i kirkebøker der dåpen er ført inn og der navn på både far og mor er oppgitt.

Etter hvert som vi arbeider oss lenger tilbake i tid, blir dette vanskeligere, men det lar vi ligge nå. Det som er viktigere, er at vi også i nyere tid (la oss si etter 1825), kan slite med å finne mor og far til en person. Det kan skyldes at vi ikke finner dåpen i kirkebøkene. Da må vi bruke andre kilder. Her er noen aktuelle muligheter:

• Folketellingene.
• Kirkebøkenes opplysninger ved konfirmasjon.
• Kirkebøkenes opplysninger ved dåp av søsken.
• Skifteprotokoller.

Et annet problem som kan oppstå er at foreldrene ikke er gift. Morens navn får man da av kirkeboka, men det kan være mangelfulle opplysninger om faren. Da kan man bli stående fast. Dokumenter fra lensmann eller bidragsfogd kan være gode kilder, men kan være vanskelige å finne.

Så tilbake til slektstreet over som er satt opp etter Stradonitz' system. Her er et utdrag:

2. Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftsarbeider.​
3. Anne Katrine (Annikken) Næss. Født 4.5.1861 i Gjerstad, Aust-Agder. Død 2.12.1927 i Arendal.

I omtalen av disse to personene står det ikke noe om familierelasjonene, – men det er heller ikke nødvendig. Det ligger nemlig i denne formen for slektstre at disse to personene var gift, – eller i alle fall hadde barn sammen. Og videre vet vi at foreldrene til disse personene er gitt ved nummersystemet.

Ved en bredere presentasjon av Jacob Haug må vi imidlertid ha med opplysninger om de familierelasjonene som vi ikke tok med i første omgang. Det er gjort i dette eksempelet som kunne gått rett inn i en slektsbok eller lignende.

I en slektsbok kan det for eksempel se slik ut:

Jacob Haug. Født 20.11.1856 i Norderhov. Død 8.2.1939 i Arendal. Skipsverftarbeider. Også kjent som Jacob Pedersen. Sønn av Peder Monsen Bråten (1825-1902) og  Karen Simonsdatter (ca 1827-1890).​ Jacob vokste opp på husmannsplassen Bråten under Haug i Norderhov. I 1875 bodde han på Strømsø i Drammen der han arbeidet som bjelkehugger. Senest i 1887 flyttet han til Arendal der han i mange år var tømmermann ved Vågens skipsverft. De siste 30 årene av sitt liv bodde Jacob i Kirkeveien 45. Huset der skal han selv ha bygget.​ Gift med Anne Katrine (Annikken) Næss (1861-1927) fra Gjerstad i Aust-Agder. De fikk sønnen Ole Jacob (1895-1947).​

Artikkelforfatter:

Artikkelen er skrevet av Knut Bryn, mangeårig medlem i Slekt og Data. Artikkelen er en del av forelesningene som ble gjennomført i samarbeid med Høgskulen i Volda og Norsk Slektshistorisk Forening i forbindelse med nybegynnerkurset i Slektsforskning i 2015.