Før du begynner å lete i amerikanske kilder, er det lurt å samle så mye informasjon som mulig om personen du søker etter i norske kilder. Dette inkluderer fødselsdato, fødested, foreldre, barn, utvandringsår, reisefølge og om andre slektninger emigrerte tidligere.
Har du eller andre i familien bevart gamle Amerikabrev eller postkort? Disse kan gi viktige spor om hvor i USA personen slo seg ned og hva de opplevde. Når du har samlet nok informasjon, kan du begynne å dykke ned i kildene i USA.
Folketellinger
Siden USA ikke har hatt noen statskirke med landsdekkende kirkebøker, blir folketellingene (Census) en viktig kilde i slektsforskningen. Her kan du finne ut hvor slektningene dine slo seg ned. Føderale tellinger finnes fra 1790. De har 72 års klausul; den siste som er tilgjengelig er den fra 1950 og er fritt tilgjengelig hos National Archives.
Informasjonen i folketellingene varierer etter årstall, men generelt gir de nyere tellingene mer detaljert informasjon. Tidligere tellinger oppgir primært navn og bosted, mens senere tellinger ofte inkluderer fødselsår, fødested og familieforhold.
Dessverre er størstedelen av 1890-tellingen gått tapt i brann. Det finnes også en del folketellinger som ble tatt opp på statsnivå, gjerne midt mellom to føderale tellinger. Folketellinger finner vi blant annet gratis ved å opprette en konto hos FamilySearch, eller et betalingsabonnement hos Ancestry.
Passasjerlister
Ellis Island
Nordmenn som reiste til USA, ble registrert da de ankom sitt nye hjemland. Hvilke havner de har ankommet til har variert, og det varierer også hvor mange registreringer som finnes fra de ulike havnene.
Har du en slektning som ankom USA og New York mellom 1820 til 1957, kan du sjekke om du finner vedkommende i registrene på nettstedet Ellis Island Foundation. Disse passasjerlistene er digitaliserte, søkbare og gratis å søke i. Databasen dekker både hovedmottaket på Ellis Island fra 1892, samt Castle Garden, som tok imot immigranter før Ellis Island.
Her kan du blant annet finne informasjon om navn, alder, fødested, fysisk beskrivelse, yrke, siste bosted, hvor de skal og skipsnavn. Det holder at du søker på navn, men har du andre opplysninger om personen vil det bidra til å få mer presise treff (avhengig av etternavnet). Du kan også bruke FamilySearch eller Ancestry for å søke i passasjerlistene. Du finner også passasjerlister for perioden 1825–73 på Norway Heritage.
Omvei via Canada
Hvis du har funnet en slektning i norske emigrantprotokoller, får du ofte informasjon om både reisemål og skipet man reiste med. Dette kan gi en god pekepinn på hvor de ankom i USA – men det er ikke alltid de gikk i land der det opprinnelig var planlagt.
Kanskje ankom de for eksempel via Canada før de reiste videre til USA? Dette gjelder særlig de som emigrerte mellom 1850–70-tallet. På nettsiden til Library and Archives Canada kan du søke i passasjerlister i canadiske havner. På National Archives sine nettsider kan du finne mer informasjon om ulike ankomsthavner i USA.
Aviser
Aviser kan gi et unikt innblikk i en persons liv, fra fødsel til død. De inneholder ofte viktige livshendelser som fødsler, forlovelser, ekteskap, skilsmisser og dødsfall, men også omtaler som jubileer eller ulike møter. Særlig nekrologer og dødsannonser er nyttige, da de gir informasjon om noens liv, familie og opphav i Norge.
I norsk-amerikanske aviser holdt man gjerne på tradisjonen med norske dødsannonser, mens amerikanske aviser ofte publiserte «obituaries» (nekrologer med flere detaljer) og «death notices» (kortere, formelle dødsannonser).
Nettsteder med amerikanske aviser:
- Newspapers.com: Newspapers.com, eid av Ancestry, tilbyr digitaliserte historiske, deriblant amerikanske, aviser som et tillegg til Ancestry.com, med en sjudagers gratis prøveperiode.
- Newspaperarchive.com: Newspaperarchive.com er en annen leverandør av digitaliserte historiske aviser, med en sjudagers gratis prøveversjon. Her finner du blant annet et bredt utvalg av amerikanske aviser og nekrologer.
- Chronicling America: Chronicling America, en del av Library of Congress-nettstedet, gir gratis tilgang til historiske amerikanske aviser.
- Minnesota Historical Society: Minnesota Historical Society har den største samlingen av Minnesota-aviser fra 1849 til i dag. De inkluderer daglige, ukentlige og spesialinteresseaviser, noen tilgjengelige gratis på nettet og andre via abonnementsdatabaser.
- Genealogybank.com: Dette er en betalingstjeneste som har aviser fra alle statene i USA. I tillegg til avisene, har de Social Security Death Index (1937–2014) og en del bøker (1749–1900). De har også et eget søk for nekrologer.
- Brooklyn Newsstand: Dette er en samling digitaliserte Brooklyn-aviser (New York), og har blitt tilgjengelig takket være et samarbeid mellom Brooklyn Public Library og Newspapers.com. Ressursen er gratis.
Norsk-amerikanske aviser:
Det ble også utgitt mange norsk-amerikanske aviser. Mange av disse kan du finne i nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket, under avissamlingen og kategorien «Utlandet», finner vi flere aviser som ble utgitt på norsk i USA.
Gravminner
Kanskje du finner gravsteinen til slektningen som emigrerte til Amerika? Da kan du sjekke ut nettstedene findagrave.com og billiongraves.com, som dekker hele USA og mer til. Her kan du finne fødselsdato, døds- og begravelsesdato og stedet hvor han/hun er gravlagt. Ofte får du også bilde av gravsteinen, samt kanskje av personen du leter etter. Husk at du også kan finne stadig flere utenlandske gravsteiner, deriblant amerikanske, i Slekt og Datas Gravminner.
Offentlige registreringer av fødsler, vielser og dødsfall
Slike registreringer blir i USA gjerne gjort på stats- og county-nivå. Det varierer hvor tidlig man kom i gang, men ofte ikke før ut på 1900-tallet. Klausulbestemmelsene varierer fra stat til stat. Vi kan finne ulike fødsels-, vielses- og dødssertifikater, samt søkbare databaser til dem, på mange forskjellige nettsteder, både på nettsidene til offentlige myndigheter og hos kommersielle aktører som FamilySearch og Ancestry.
Statsborgerskapsdokumenter
Emigranter som etter hvert valgte å starte prosessen med å få amerikansk statsborgerskap måtte oppgi mange opplysninger, både om seg selv og sin familie. Dette materialet kan vi finne blant annet hos FamilySearch og Ancestry.
Passprotokoller
Mange emigranter besøkte etter hvert gamlelandet. Både hos FamilySearch og Ancestry kan du finne «United States Passport Applications». Er du riktig heldig, dukker det opp et passbilde av slektningen din i dette materialet.
Eiendomsinformasjon
På nettstedet Bureau of Land Management kan du søke etter farmer i USA. Her får du tilgang til føderale landoverføringsposter for de offentlige landstatene, som er stater som ble opprettet utenfor det offentlige domene. Nettstedet tilbyr tilgang til bilder av mer enn fem millioner føderale landtittelposter utstedt siden 1820. De har også bilder relatert til undersøkelsesplasser og feltnotater som dateres tilbake til 1810.
Kanskje finner du eiendomstildelinger til slektningen din, stedet hvor eiendommen var eller eiendomsdokumenter?
Kirkebøker
Du kan finne norsk-amerikanske kirkebøker etter Evangelical Lutheran Church of America (ELCA) fra perioden 1781–1969 på Ancestry. Denne samlingen inneholder dokumenter om dåp, konfirmasjon, ekteskap og død for de som tilhørte den evangelisk-lutherske kirke i Amerika.
For å finne frem i de norske kirkene kan det være lurt å kjenne til de to bøkene Norsk Lutherske menigheter i Amerika 1843–1916 fra 1918, som viser alle kirkene i USA. De viser også hvem som deltok aktivt i kirkens styre og stell. Bøkene finner du på nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket. En finner ikke alle disse kirkene igjen på Ancestry.
Det finnes mange grupper og sider for norskamerikanere på Facebook. Kanskje finnes det en slik side for området som slektningen din bosatte seg i, eller for slekten vedkommende tilhørte? Da kan det være verdt å legge ut en etterlysning og/eller et bilde og spørre om noen har noe informasjon om ham/henne.
Et tips for å finne grupper og sider som omhandler slekt i Amerika, er å skrive «genealogy» i søkefeltet på Facebook. Videre kan du velge staten eller countyet (fylket) der du leter etter slekt. For eksempel var det mange norske emigranter som bosatte seg i Nord- og Sør-Dakota, og da kan en «North and South Dakota Norwegians – Genealogy» være en relevant gruppe å bli medlem av.
Andre aktuelle Facebook-grupper kan være «Norwegian-American Genealogy and Genealogy Lags», «Wisconsin Norwegians – Genealogy», «Iowa Norwegians – Genealogy» eller «Minnesota Norwegians – genealogy». Du finner selvsagt veldig mange flere slike grupper ved å søke på Facebook.
Lokale lag og foreninger i USA
Her kan du få kunnskap om lokale kilder som bøker med biografier, fortellinger om personer som har bodd i et bestemt område, med mer.
Husk at lokale historielag og slektshistoriske foreninger i USA gjerne er organisert på county-nivå. Et søk i Google etter navnet på county-et du er interessert i, samt ordet «county», pluss navnet på staten og ord som «genealogy» eller tilsvarende, vil ofte gi gode resultater. Eksempelvis «Barnes County+North Dakota+genealogy».
Digital telefonkatalog
Har du et sjeldent etternavn kan du kanskje være heldig å finne etterkommere av din slektning på nettstedet Whitepages, som har den største tilgjengelige databasen med kontaktinformasjon om innbyggere i USA. Her kan du også se en cirka alder på personene som dukker opp i søkeresultatene. For å finne etterkommere kan du selvsagt også søke på Facebook, eller Google for den del.
Du kan også prøve Google for å finne slekt som emigrerte til USA. Med litt flaks, kan du få relevante treff. For eksempel kan du søke på navnet til slektningen og stedet han/hun bodde. Kanskje kan du få opp en nekrolog eller en annen spennende kilde?
Cyndi’s List
På cyndislist.com finner du en oversikt over genealogiske og historiske nettressurser av ymse slag. De er inndelt etter emne og med kryssreferanser mellom oppføringene. Her er det mange gratisressurser å finne.
I tillegg til store nettsteder som FamilySearch og Ancestry, som vi vanskelig kommer utenom i jakten på emigrantene i familien, er dette derfor et viktig nettsted for å finne frem til digitale kilder vi kan lete i.
---
Toppbilde: Edwin Levick / New York Public Library